Bak, fra venstre: Britt Ask (Evens mor), Rune Ask (Evens far), ungdomsleder i Bergen SL Gunnar Fiksdal, Merete Skadal (Norges Idrettsforbund), Arne Kjellby (Bergen SL), Lindis Græsdal (NSF), Kristoffer Kjellevold (Bergen SL), Magne Strømme (Bergen SL), Inge Eriksen (Bergen SL), og Bjørn Myrset (NSF). Foran, landslagstrener Leif Steinar Rolland og Even Ask. (Foto: Thomas Owren)

I fjor skrev Sydvesten om Even Ask, tenåringen som ble lam fra halsen og ned etter en bilulykke, men som i 2012 deltok på landsskytterstevnet på lik linje med funksjonsfriske konkurrenter. Etter at Evens historie ble kjent har klubben mottatt en rekke henvendelser fra ulike hold som ønsker å samarbeide med klubben om et sportslig tilbud til fysisk funksjonshemmede.

Bare muligheter

I forrige uke hadde klubben seks ungdommer på prøveskyting med laser, og på onsdag møtte klubben representanter fra Norges Skytterforbund (NSF) og stiftelsen Turbo for å diskutere hvordan flere funksjonshemmede skal få forsøke seg på skytebanen.

– Her i klubben er hele anlegget nytt, instruktørene er dyktige og ivrige etter å jobbe med funksjonshemmede, så her ser vi bare masse muligheter, sier integreringskonsulent i NSF, Bjørn Myrset.

Takle nye utfordringer

– Frem til nå har våre instruktører gjort så godt de kan, noe som har viste seg å gi gode resultater, sier leder i Skytterlaget, Magne Strømme.

– Nå har vi så pass med henvendelse ang ungdomsarbeid med funksjonshemmede at vi trenger hjelp fra noen som har erfaring på området. På møtet i dag fikk vi mye informasjon, samt at det ble knyttet flere kontakter med personer og forbund som kan hjelpe oss med takle nye utfordringer, slik at vi når våre mål, sier han.

Klubben får også hjelp med å finne økonomiske støtteordninger for arbeidet. Klubbens trenere og ledere jobber gratis, men det er andre kostnader knyttet til å ha et tilbud til funksjonshemmede i tillegg til klubbens vanlige aktivitetsilbud.

Utøverne viktigst

Skytterlaget er tilknyttet fellesforbundet Det Frivillige Skyttervesen, men det er Norges Skytterforbund som koordinerer arbeidet med funksjonshemmede utøvere. Skytterforbundet satser stadig sterkere på å ha et tilbud til funksjonshemmede, og det er viktig for fobundet å vite hvilke klubber de skal henvise til. I Bergensområdet blir Bergen Skytterlag en naturlig samarbeidspartner, sammen med NSF-klubben Laksevåg Sportsskytterlag.

– Det er utøverne som er viktigst, og det betyr lite om klubben er tilknyttet det ene eller det andre forbundet, sier landslagstrener for funksjonshemmede, Leif Steinar Rolland.

Rolland og landslaget har invitert inn Even Ask fra Bergen Skytterlag, og har et håp om at han skal greie å kvalifisere seg til Paralympics i Rio i 2014.

– Vi er veldig giret på å komme i gang med flere funksjonshemmede. Det er arbeid vi finner spennende og koselig, og erfaringene med Even har vært utrolig positive, sier leder for ungdomsgruppa i Bergen Skytterlag, Gunnar Fiksdal.

Snart er de nye lokalene klare

Bergen Skytterlag vil i løpet av de kommende månedene ferdigstille arbeidet med klubbens splitter nye lokaler på Krohnegården. Anlegget har en kostnadsramme på rundt seks millioner kroner, hvorav arbeid til en verdi av cirka 800 000 kroner er gjort på dugnad av klubbens medlemmer. Klubben har finansiert hele klubbhuset selv, uten noen form for kommunal støtte. Hele klubbkassa har gått med, og resten av summen er finansiert gjennom banklån (med kommunal garanti).

Lokalene skal inneholde en innendørs skytebane, et klubbhuslokale med mulighet for utleie, kjøkken og våpensafe. Lokalet ligger vegg i vegg med den store utendørsbanen på Krohnegården.

– Vi har fått veldig mange gode tilbakemeldinger på de nye lokalene. Vi sitter igjen med en god følelse av at dette er en god investering for laget, sier leder i Bergen Skytterlag, Magne Strømme.

Fakta:

Følgende aktører bidrar til arbeidet med å få i stand et aktivitetstilbud for funksjonshemmede i nærmiljøet:

Norges Skytterforbund

* Har eksistert i sin nåværende form siden 1946, da flere forbund ble slått sammen. Har siden 2004 jobbet med toppidretts- og breddeaktiviteter for funksjonshemmede.

Stiftelsen Turbo

* Nullprofittsstiftelse som arbeider med å gi barn og unge med funksjonshemming et tilbud innen fysioterapi og trening.

Bergen Skytterlag

* En av byens virkelige nestorer på idrettsfronten. Det ærverdige kytterlaget har eksistert i over 150 år, og holder i dag til på Krohnegården.

Laksevåg Sportsskytterlag

Norges Idrettsforbund

* Bistår særforbund og idrettslag med tilrettelegging og kompetanse når det gjelder funksjonshemmede utøvere.

Del på Facebook

Hege Eek-Larsen og Fyllingen hang lenge med, men ble til slutt noen nummer for små mot den suverene serielederen Jotun. (Foto: Thomas Owren)

Lørdagens motstander Jotun sto med tolv strake seire før møtet med Fyllingen i Framohallen, og det er vel trygt å si at dette var årets tøffeste hjemmekamp for Fyllingen-jentene. Fyllingen har vist en svært varierende jojo-form så langt i år, og manglet også to av sine mest pålitelige scoringssankere, Malene Bergset og Ida Sofie Jordal, foran møtet med topplaget.

Sprakk siste fem

Fyllingen hang likevel svært godt med i første omgang, hvor lagene byttet på ettmålsledelser frem til cirka fem minutter før hvilen. Da fikk bortelaget for første gang en tomålsbuffer, og trass i Fyllingen-overtall ble overtaket økt til tre scoringer i siste sekund før pausesignalet.

Scoringen like før pause av bortelagets beste spiller, Marianne Øren, var en tøff trøkk for et Fyllingen-lag som hadde levert en god omgang. Laget greide ikke riste av seg skuffelsen i innledningen av andre omgang, og før det var gått ti minutter var kampen i realiteten avgjort. Da hadde Jotun økt ledelsen til sju mål, og den luka blir for massiv mot et lag som Jotun.

Hederlig resultat

Fyllingen tapte til slutt med kun to mål, men det må sies at sluttresultatet er en smule flatterende for Fyllingens del. Det var først da Jotun løsnet på gasspedalen de siste fem minuttene at Fyllingen fikk gjøre et innhogg i ledelsen, og hjemmelaget greide aldri å mønstre noe som kjentes som en kredibel trussel mot borteseieren.

For Fyllingens del hadde spesielt Kristine Huseth rikelig med saft i skuddarmen på lørdag. Huseth noterte seg for elleve scoringer, og ble med det kampens toppscorer.

Vikarierende trener Oddvar Jacobsen ledet laget for anledningen. Han mente at Fyllingen kom greit fra kampen.

– Jeg vil si at vi får et hederlig resultat, tatt i betraktning at vi mangler to nøkkelspillere mot et lag som ikke har avgitt poeng, var hans vurdering.

Stolt av jentene

Han mener det var mest marginsvikt som gjorde at Fyllingen lot Jotun opparbeide seg en luke mot slutten av første omgang.

– Jeg tror ikke det er noe spesielt som skjer, annet enn at vi får litt stang ut og de får litt stang inn. Men det er klart, det går på psyken løs når vi får noen i fleisen. Og når andre omgang starter er vi ikke på, og får en tøff jobb resten av kampen, sa Jacobsen.

Tapet til tross, han så ingen grunn til å henge med hodet frem mot neste serierunde, hvor Fyllingen møter Åsane.

– Jeg er stolt av jentene. De gjennomfører en vanskelig kamp på en god måte, sa konstituert trener Oddvar Jacobsen.

Kampfakta:

Fyllingen – Jotun 27-29 (13-16)

2. divisjon avd. Vest

Framohallen

Mål, Fyllingen:

Kristine Huseth 11, Hege Eek-Larsen 4, Pia Tvidberg 4, Elise Rebecca Fedje 4, Stephanie Martinussen 1, Cecilie Fagerbakke 1.

Toppscorer, Jotun:

Lene Kvam Høsøien og Marianne Øren, begge 9.

Del på Facebook

Politiet i Bergen vest har nå flere polititjenestemenn som jobber i Fyllingsdalen. (Foto: Thomas Gangstøe)

Ifølge politistasjonssjef Tore Salvesen var 2010 og 2011 svært krevende år for politiet i Bergen vest. På ett år ble det kuttet ni hele politi-stillinger og politisjefen hadde kun 37,5 stillinger til polititjenestemenn. Bemanningskrisen førte til at saker som handlet om hverdagskriminalitet ble henlagt for fort, og mindre alvorlige hendelser ble nedprioritert.

– Er der vi skal

Etter at bemanningen på den lokale politistasjonen i Fyllingsdalen nådde bunnen i januar 2011 har Salvesen fått penger til å ansette flere polititjenestemenn, og effektivisering av politidistriktene i Bergen har gitt overskudd til nyansettelser.

– Vi har hatt en jevn oppbygging av staben av polititjenestemenn gjennom fjoråret, så nå er vi der vi skal være, sier Salvesen.

Han innrømmer at saksbehandlingstiden ved Bergen vest politistasjon er litt dårligere enn han skulle ønske. Politistasjonssjefen ønsker seg også mer tid til å følge opp saker gjennom behandling i Konfliktrådet.

– Vi har fått signaler om at det skal bevilges mer penger til bemanning. Men jeg er veldig godt fornøyd med resultatene vi har her på Bergen vest politistasjon, sier Salvesen.

– Ikke nok

– Politiet har vært gjennom en periode med nedbemanning. Mot slutten av 2012 ble det lagt en plan for å øke bemanningen. I fjor fikk politiet i Hordaland 30 nye stillinger, og bemanningen blir sannsynligvis økt med 30 politi-stillinger til i år. Det er selvfølgelig positivt, sier leder Kjetil Rekdal i Politiets Fellesforbund i Hordaland.

Han mener likevel at det ikke er nok polititjenestemenn i politidistriktene i Bergen. Og Rekdal er ikke enig i politisjef Tore Salvesen sin vurdering i at de nå er der de skal være, når det gjelder bemanningen ved Bergen vest politistasjon.

– Politidistriktene må gis adskillig mer ressurser til å ansette polititjenestemenn. Store løft og prosjekter, som for eksempel nytt IKT-system, har tatt ressurser fra bemanning. Vi er ikke der vi skal være. Antallet politimenn i politidistriktene burde vært høyere, sier Rekdal.

To per 1000

Politidirektoratet har gitt ut en bemanningsrapport som viser det langsiktige behovet for polititjenestemenn. Den konkluderer med at det skal være to polititjenestemenn per 1000 innbygger i Norge innen 2020, altså om åtte år.

– Det er bred politisk og faglig enighet om at dette er et riktig mål for antallet polititjenestemenn i forhold til befolkningstall. Det vet vi både i forhold til politibemanningen i våre naboland, og i forhold til de oppgavene politiet blir pålagt i Norge. Politiet i Norge har flere oppgaver enn i våre naboland. Samtidig som de landene har en politibemanning som ligger over to polititjenestemenn per 1000 innbygger, sier Rekdal.

Gjennomsnittlig bemanning i Norge er i dag på 1,6 politimenn per 1000 innbygger.

– Gjennomsnittstallet i Bergen ligger nå mellom 1,2 og 1,3 polititjenestemenn per 1000 innbygger. Hvis vi skal nå målet innen 2020 så burde bemanningen vært høyere i politidistriktene i Bergen enn den er i dag, sier han.

Fakta

Bemanning Bergen vest politistasjon. Polititjenestemenn:

Januar 2010: 46,5.

januar 2011: 37,5.

April 2012: 40,5.

Januar 2013: 43.

Del på Facebook

Politistasjonssjef Tore Salvesen, ved Bergen Vest politistasjon, forteller at det er inspirerende å se at det blir mindre kriminalitet i bydelene. – Vi skal jobbe knallhardt for at trenden skal fortsette. (Foto: Henning Jensen)

Det sier politistasjonssjef Tore Salvesen, ved Bergen Vest politistasjon. Legemsbeskadigelse er grov vold som fører til fysiske skader på offeret. Politiet i Fyllingsdalen og Bergen Vest hadde en nedgang i antallet voldssaker fra 2011 til i fjor på over 13 prosent.

– Trygt i bydelene

– Det mest gledelige med voldsstatestikken for Bergen Vest er at vi kun hadde åtte saker som handlet om grov vold som førte til legemsbeskadigelse. I to så store bydeler som Fyllingsdalen og Ytre Laksevåg, hvor det bor og ferdes så mange mennesker, er det oppsiktsvekkende lite grov vold, sier Salvesen.

Politisjefens budskap til fyllingsdølene og laksevågingene er krystallklart.

– Det er to fantastiske bydeler hvor det er trygt å bo. Krimstatistikken viser en generell nedgang, og vi skal fortsette å jobbe knallhardt for at trenden med mindre kriminalitet som rammer innbyggerne skal fortsette, sier Salvesen.

Et trekk i kriminalstatistikken som overrasker politisjefen er at det knapt nok er forskjeller mellom bydelene i det hele tatt.

– Vi ser jo på levekårsundersøkelsene at Ytre Laksevåg kommer dårligere ut enn Fyllingsdalen, så en skulle gjerne tro at det var mer kriminalitet i Loddefjord-området. Men det er altså ikke tilfelle. Loddefjord-området er et trygt og godt bomiljø, sier Salvesen.

To voldtekter

Bergen Vest politistasjon har lenge hatt spesielt fokus på seksualforbrytelser og vold i nære relasjoner, såkalt familievold.

– Vi har en gledelig nedgang fra åtte anmeldte voldtekter i 2011 til kun to voldtektssaker i fjor. Vi etterforsket 37 saker som omhandlet seksualforbrytelser i fjor. Det er to saker færre enn i 2011. Det er denne typen saker vi har den beste spisskompetansen på i Bergen Vest, sier Salvesen.

Politiet etterforsket 93 saker i fjor som handlet om vold og trusler i nærer relasjoner, såkalt familievold.

– Vi har vært spesielt oppmerksomme på familievoldssaker, så vi avdekker flere slike saker enn tidligere. Vi er også mer oppmerksomme når vi rykker ut til husbråk. Da undersøker vi for eksempel om det er barn som utsettes for omsorgssvikt og lignende, sier politiskjefen.

Mer hærverk

Økningen Bergen Vest politistasjon har opplevd de siste årene i antallet narkotika-saker har flatet ut. Politiet i bydelene etterforsket 296 saker som omhandler bruk og mindre beslag av narkotika. Det er omtrent like menge saker som i 2011. Bergen Vest politistasjon etterforsket seks grove narkotika-saker med større beslag i fjor. Det er to saker mindre enn året før.

– Et stort problem for oss er skadeverk og hærverk. Vi mottok 30 flere anmeldelser for skadeverk i fjor sammenlignet med 2011. Det er spesielt skadeverk på bil, MC og mopeder som øker. En del av skadeverket på motorkjøretøy er nok forsøk på bilinnbrudd, sier Salvesen.

Bergen Vest politistasjon opplevde en økning i anmeldte skadeverk på 27, 5 prosent i fjor.

Fakta

Krimstatistikken for Bergen Vest politistasjon 2012:

Seksualforbrytelser: 37 saker. – 5,4 prosent.

Anmeldte voldtekter: 2 saker fra 8 saker i 2011. – 75 prosent.

Trusler: 51 saker. – 13,5 prosent.

Vold (totalt, unntatt familievold): 91 saker. – 13,3 prosent.

Legemsbeskadigelse: 8 saker. – 42,9 prosent.

Simpelt tyveri: 351 saker. – 8,8 prosent.

Grovt tyveri (innbrudd): 166 saker. – 8,7 prosent

Tyveri av bil: 30 saker. – 3,2 prosent.

Bedrageri (svindel): 96 saker. – 9,3 prosent.

Konkurssaker: 19 saker. – 24 prosent.

Skadeverk: 139 saker. + 27,5.

Promillekjøring: 107 saker. + 30 prosent.

Savnede personer: 27 saker. – 32,5 prosent.

Trafikkulykker totalt: 82 ulykker. +10 prosent.

Trafikkulykker med personskade: 33 ulykker. – 34 prosent.

Totalt antall saker: 1544 saker. – 7,1 prosent.

(Bergen Vest politistasjon har ansvar for Fyllingsdalen og Bergen Vest. Indre Laksevåg er Bergen Sentrum politistasjon sitt ansvar og er ikke med i denne statistikken.)

Del på Facebook

Calix Black Ndiaye er tilbake, fem år etter at en korsbåndskade satte punktum for karrieren. (Foto: Thomas Owren)

Den tidligere landslags- og Ulriken-kapteinen ble regnet som en av Norges fremste basket-spillere da korsbåndsskaden satte en tidlig stopper for karrieren for fem år siden. I vinter har han trent med Frøya, og i onsdagens tap mot Gimle var han tilbake på banen.

– Det er veldig kjekt å spille igjen, men det gjør like vondt som det pleide å tape, smiler han etter kampen.

Endte med tap

Ndiayes basket-karriere på toppnivå strakk seg fra 1999 til 2007 før skaden tvang ham til å legge opp. Siden har han gjort stor karriere som finansrådgiver, og ble høsten 2012 utpekt som et av vestlandets største ledertalenter av Norges største økonomi- og næringslivsavis på nett, E24. Under en middag med kompisen Peter Bullock ble han overtalt til å bli med på basket-trening igjen.

– Siden jeg la opp har jeg ikke tenkt på å gjøre comeback. Jeg anså meg selv som helt ferdig. Men så har det balet på seg, sier han.

Selv om det endte med tap for naborival Gimle i Ndiayes første kamp på fem år var han nær ved å gjøre et drømmecomeback. Frøya lå under med fire i kampens sluttminutter da han først reduserte med en drømmescoring, før han satte inn to straffer og utliknet til 70-70. Dette var imidlertid siste livsgnist fra Frøya på en dag hvor lite stemte for laget, og Gimle halte seieren i land.

Honnør til Gimle

– All honnør til Gimle, som gjør en veldig god kamp, men vi gjør for mange feil i dag. Gimle vinner kampen under kurven, vi gir ballen vekk alt for enkelt, og vi skyter dårlig fra distanse, sier Ndiaye.

– Kjente du noe til skaden?

– Ja, jeg merket det ut over i kampen. I tillegg har jeg mye å gå på når det gjelder kondis, eksplosivitet og skudd. Nå er det tilbake på trening for å jobbe med dette, sier han.

Slo Ammerud

I søndagens møte med bunnlaget Ammerud var Frøya tilbake på vinnersporet. Her ledet Frøya fra start til mål, og vant til slutt med en margin på nesten 30 poeng: 96-67. Reno Silavs ble Frøyas beste poengplukker med 19 poeng.

Frøya ligger på 5. plass i BLNO, to poeng bak Gimle og Bærum på 4. og 3. plass. De fire beste får en plass i sluttspillet når kampen om kongepokalen skal avgjøres. Neste helg har Frøya to bortekamper på østlandet. Frøya møter Ammerud nok en gang på lørdag, og skal måle krefter mot serietoer Centrum Tigers på søndag.

Kampfakta:

Gimle – Frøya 78-75 (21-23, 17-7, 12-23, 28-22)

Toppscorer, Frøya: Reno Silavs 21 p

Frøya – Ammerud 96-67 (31-22, 15-16, 31-15, 19-14)

Toppscorer, Frøya: Reno Silavs, 19 p

Del på Facebook

Musikkgudens sover, da blir den magiske fløyte stjålet. (Foto: Mette L. Skulstad).

Stykket handler om musikkguden Bambus som blir frastjålet sin magiske fløyte mens han ligger og sover. Bambus blir helt fortvilet, og reiser til politistasjonen for å anmelde tyveriet.

Barna hjelper til

Politimesteren lar musikkguden få med seg sin aller beste detektiv, Doffi, og sammen reiser de ut i verden på jakt etter fløyten. Barna blant publikum blir tatt med på reisen for å finne den frekke tyven. Bambus sov jo da tyven stjal fløyten, så han aner ikke noe om hvordan tyven så ut.

– Hadde han gule bukser?

– Nei! Roper alle barna.

– Hadde han krone på seg?

– Neeei!

– hadde han rød bukse?

– Ja, svarer barna litt lettet.

– Hadde han rosa sjal?

– Ja!

Den gode hjelpen fra barna fører til at detektiv Doffi vet hvem tyven er.

– Det er nok den frekke tyven Aliven som har stjålet fløyten. Han bor i India, så vi må reise dit, sier Doffi.

En bister mister

Doffi og Bambus drar til India, og der møter de Mister Bister. Han vet hvor den frekke tyven befinner seg. Men før han vil si hvor det er, må musikkguden klare fire oppgaver. Han må telle til ti, høre hvilken sang som  blir spilt, klemme ti barn og drikke fire kartonger med melk.

– Det kan jeg vel klare, mener Bambus.

Men allerede ved første oppgave må Bambus ha hjelp fra barna i salen. Tellingen til ti går litt i surr for musikkguden. Men heldigvis kommer det en liten jente fra salen opp og hjelper Bambus med å telle. Også gjenkjenning av sangen «Bæ, bæ lille lam» må han få hjelp til. Å gi ti barn en klem, blir til langt flere. Før vi vet ordet av det, har alle barna i salen fått en klem. Det blir godkjent av den bistre misteren. Musikkguden elsker melk, så den siste oppgaven går lett.

– Tyven bor i jungelen. Men for å komme dit må du over et høyt fjell, en stor elv og så må du gå langt inn i jungelen. Der bor han i en hytte, røper Mister Bister.

Bambus og Doffi finner tyven, og fløyten er igjen hos sin rette eier.

Ung musikk- og tekstforfatter

Mira Thiruchelvam er 18 år og bor på Laksevåg. Hun har skrevet all musikken til stykket. Sammen med søsteren Dipha (15), som spiller musikkguden, har hun også skrevet tekstene til familieforestillingen.

– Tamilsk kultur er preget av musikk, dans og drama, så jeg har det nok i blodet, sier Mira.

Mira, Dipha og faren deres driver den frivillige musikkorganisasjonen «Tamilsk fløytegruppe». Fløytister fra denne gruppen var også med i familieforestillingen.

– Jeg tror nok ikke at jeg kommer til å gjøre teater til mitt levebrød, men fløyte kommer jeg til å spille hele livet, smiler Mira.

Del på Facebook

Fargespillet i de 32 glassene går fra blåfarger ved inngangspartiet og over i varme, gule og oransje farger frem til alterpartiet. (Foto: Mette L. Skulstad)

Menighetsrådet i Olsvik kirke er i dialog med slottet om Dronningens deltagelse på åpningen, og forteller at de har stor tro på at hun vil komme.

God dialog med slottet

– Vi har god dialog med slottet om H. M. Dronningens deltagelse på den store åpningen vi skal ha til sommeren. Det er ikke avgjort og bekreftet ennå, men vi jobber hardt for å få dette til. Signalene vi har fått fra slottet, er at Dronningen selv er positiv til å delta, forteller menighetsrådets leder, Lars Kristian S. Gjervik.

Kjell Nupen er ingen fremmed kunstner for H.M. Dronningen. De to har jobbet tett sammen i mange år, og det er nok en av flere grunner til at Dronningen har gitt signaler om at hun er positiv til å delta på åpnningen av Olsvik kirke når den står ferdig utsmykket.

– For oss som står midt oppe i det, er det jo litt ekstra spennende å jobbe med prosjektet når vi vet at vi er veldig nærme en avtale med slottet nå, smiler Gjervik.

Første trinn er ferdig

I kontrakten med kunstneren Kjell Nupen om utsmykkingen av Olsvik kirke ligger det at kirken skal få 32 utsmykkede vinduer som går som en lenke rundt kirkerommet. Disse ble montert i november. Den nye døren med kunstglass inn til kirkerommet, med glass over døren, ble også montert i november.

–  Nå er Ole Richard Lauritsen, som er Nupens glassmester, akkurat kommet i gang med å produsere glasskunsten som skal i taket på kirken, forteller Gjervik.

Planen var at taket og kuppelen, som Nupen har lovet skal «skinne som en blå diamant som holder det hele sammen», skulle være ferdig montert innen mars i år. Nå er arbeidet med monteringen utsatt til etter påske.

– Det er rett og slett etter råd fra de som jobber med dette. Bergensværet inviterer ikke til å montere ny kuppel og deler av taket før etter påske, smiler Gjervik.

Utvider arbeidet

I kontrakten som ble skrevet med Nupen i mai i fjor, står det at de fire nødutgangene i kirken skal vurderes etter at alt det planlagte arbeidet er gjort.

– Mye tyder på at vi går inn for at også nødutgangene i kirken skal få kunstglass. I tillegg er vi i dialog med kunstneren om glassbollen i døpefontenen skal bli ny, slik at den står i stil til resten av glassene i kirken. Nupen er i tenkeboksen når det gjelder glassbollen, forteller Gjervik.

Finansene i orden

Til tross for at menighetsrådet i Olsvik kirke ikke har tatt en krone fra budsjettet til barne- og ungdomsarbeidet i kirken, eller fra driftsbudsjettet, garanterer menighetsrådslederen at finansieringen av prosjektet til tre millioner kroner kommer i mål.

– Vi har i mange år spart penger til utsmykking av kirken. Disse blir selvsagt brukt. I tillegg har vi fått mye penger fra ulike fond og legater, forteller Gjervik.

Blant annet er døren inn til kirkerommet, som koster 200 000 kroner, er finansiert av Marie Andresens legat. I tillegg har StorBergen boligbyggelag gitt 200 000 kroner til utsmykkingen av kirken, og 50 000 kroner til kirkens barne- og ungdomsarbeid.

– Vi er ikke i mål med finansieringen, men der kommer vi. For dem som ønsker å være med å bidra er det for eksempel mulig å «kjøpe» ett eller flere av de 32 glassene som omkranser kirkerommet. Prislappen per glass er 32 000 kroner, forteller Gjervik.

Når prosjektet er ferdig, skal det utgis en bok om kunsten i kirken.

– Der vil navnet på eierne av hvert glass stå, lokker menighetsrådslederen.

Del på Facebook

– Denne seieren satt unødvendig langt inne. Vi slipper inn 17 mål i første omgang og 14 i andre. Det er altfor mye mot Bergen HK, tordnet Bergen Vest-trener Stein Golten, etter slitekampen søndag.

Savner spilleglede

Kampen startet med ruskete og upresist spill fra Bergen Vest-herrene. Bergen HK greide likevel ikke å få overtaket og lagene fulgte hverandre tett. Det tok ti minutter før Bergen Vest gikk i ledelsen for første gang i kampen, men hjemmelaget greide ikke å utnytte det lille overtaket.

Bergen HK svarte raskt hver gang hjemmelaget fikk et lite overtak. Ingen av lagene imponerte.

– Det var en dårlig start på kampen av oss. Ingen av spillerne er på hugget. Innsatsen må bli høyere og vi må vise mer spilleglede. I år har vi ingen plasseringer å spille for, så hvis ikke spillegleden er tilstede har vi ingenting på håndballbanen å gjøre en søndag ettermiddag, sier trener Golten i Bergen Vest.

Ingen rykker ned fra 2. divisjon avdeling 4 i år, så Bergen Vest har ikke nedrykks-spøkelset hengende over seg selv om de ligger på nedre del av tabellen.

Avgjorde til slutt

Første omgang endte 17-17. Det var beskrivende for kampen så langt.

Andre omgang startet Bergen Vest like svakt som første omgang. Det førte til at Bergen HK tok initiativet og spilte seg til en tomåls ledelse i løpet av de første åtte minuttene.

Men så satt hjemmelaget inn ett ekstra gir, og på kort tid snudde de kampen og ledet 28-26 når det var tolv minutter igjen av kampen.

Det ble en svært spennende avslutning i Vadmyrahallen. Bergen Vest avsluttet kampen taktisk. De roet ned spillet og kunne sikre en tremålsseier i sluttminuttene.

– Jeg er fornøyd med at vi scorer 34 mål, men innsatsen må bli bedre. Poengene er det viktigste å ta med seg fra denne kampen. Vi skal ligge høyere på tabellen ved sesongslutt, sier trener Golten

Kampfakta

Bergen Vest – Bergen HK 34-31 (17-17)

Vadmyrahallen

2. divisjon menn avd. 4

Del på Facebook

Allerede fredag 25. januar får laksevågingene en rykende fresk lokalavis med fullt fokus på Laksevåg. Da kommer det første nummeret av bydelsavisen Lyderhorn. Avisen vil komme ut én gang i uken og får utgivelsesdag fredag.

Tett på bydelen

– Både Fyllingsdalen og Laksevåg er to store bydeler hvor det skjer mye spennende både når det gjelder sport, nyheter og kultur. En bydelsavis skal gå tett på og være til stede i lokalmiljøet. Med et så stort område å dekke, som de to bydelene er, har det til tider vært en utfordring. Nå kan Lyderhorn konsentrere seg om Laksevåg og Sydvesten om Fyllingsdalen, sier redaktør Mette L. Skulstad i Sydvesten. Hun blir også redaktør for lokalavisen Lyderhorn.

Dermed får både fyllingsdølene og laksevågingene sin egen lokalavis som reindyrker nyheter, sport, kultur og reportasjer fra bydelene. Sydvesten skal fortsatt komme ut til fyllingsdølene på tirsdager, mens Lyderhorn kommer laksevågingene i hende fredager.

– Med en avis i hver bydel unngår vi jo også tilbakemeldingene fra laskevåginger som mener at vi skriver altfor mye om Fyllingsdalen, og omvendt. Med en avis i hver bydel vil vi kunne rendyrke mer av det som er særegent for den enkelte bydel, og gi leserne en avis som blir mer deres egen, sier Skulstad.

Midt i bydelen

– Vi tror at veldig mange laksevåginger har et nært og godt forhold til fjellet Lyderhorn. På toppen av Lyderhorn kan en skue utover byen i alle retninger, og det var på toppen av Lyderhorn en tente bål i gamle dager for å varsle. Slik ønsker vi å jobbe i Laksevåg: Vi skal ha våre øyne i alle kriker og kroker i bydelen, vi skal varsle befolkningen om det som skjer, og vi ønsker å bli en bydelsavis som laksevågingene raskt skal få et nært og godt forhold til, sier Skulstad, om valget av navnet Lyderhorn på den nye bydelsavisen.

De ansatte i Sydvesten vil være med på oppstarten av Lyderhorn. Den nye lokalavisen skal også dele redaksjonslokaler med Sydvesten i oppstartsfasen.

På lik linje med Sydvesten er Lyderhorn en abonnementsavis.

– Distribusjonen av den første utgaven av Lyderhorn vil starte som en fulldistribusjon i ulike områder av Laksevåg, med start i sentrale deler av Loddefjord. De to påfølgende ukene utvider vi området for fulldistribusjon til vi har dekket hele Laksevåg, sier hun.

– Gleder oss

Også for fyllingsdølene vil dette være positivt.

– Nå kan Sydvesten igjen bli det den startet opp som: En bydelsavis for Fyllingsdalen. Hvor fokuset skal være på alt det som skjer i bydelen som har stor betydning for dem som bor der, sier Skulstad.

For at en lokalavis skal bli god, trenger vi tips og innspill fra dem som lever i lokalmiljøet. Det håper vi selvsagt vi skal få mye av.

– Vi gleder oss til å kunne gi befolkningen i både Fyllingsdalen og på Laksevåg en avis som er unik for den enkelte bydelen, sier hun.

Fakta

Tips Lyderhorn og/eller Sydvesten:

Telefon: 920 27 780 eller 55 16 47 50

Epost abonnement: abonnement@sydvesten.no

Epost redaksjon: red@sydvesten.no

Epost annonse: annonser@sydvesten.no

Redaktør: Mette L. Skulstad tlf. 920 27 780

Del på Facebook

MOT-informatørene ved Olsvik skole: Mona Fåberg, Tasim Karim Birkeland og Lars Kristian S. Gjervik har stor tro på MOT. (Foto: Mette L. Skulstad).

I høst ble Lars Kristian S. Gjervik, den fjerde MOT-informatøren ved Olsvik skole, skolert til det viktige arbeidet med å sette ungdommenes liv i sentrum.

Mot til å si nei

– Med det verktøyet vi nå har fått gjennom programmet MOT, skal vi blant annet kunne gjøre ungdommene robuste nok til å takle livet, som går opp og ned for oss alle, sier Gjervik.

Elevene skal også bli trenet i å få mot til å bry seg om både seg selv og andre. De skal bevisstgjøres til å ta egne valg, og få mot til å si nei.

Gjervik er utdannet sosionom, og begynte på Olsvik skole som miljøsweeper for seks år siden. Den gang hadde Olsvik skole store utfordringer i forhold til miljøet på skolen. Det er historie. Forholdene på Olsvik skole skiller seg ikke ut i forhold til andre skoler på noen måte lenger, det har frigitt ressurser ved skolen til å ha større fokus på det forebyggende arbeidet.

Vil ha alle med

MOT-programmet strekker seg over tre år, de årene ungdommene går på ungdomsskolen. I løpet av disse årene skal MOT-informatørene ha gjennomføre mer enn 15 besøk i hver klasse. Foreløpig er det åttende trinnet ved Olsvik skole som deltar i programmet. I løpet av de neste årene vil alle trinnene på skolen delta.

– På litt sikt er målet at vi også skal involvere idrettslag og andre aktører her i lokalmiljøet i dette programmet, sier Mona Fåberg, som er team-leder for MOT-teamet ved Olsvik skole.

Broen skal fikses

Fåberg, som også er avdelingsleder ved Olsvik skole, forteller at hun har store forventninger til MOT.

– Det at vi sørger for å sertifisere MOT-informatører her ved skolen er en prioritering vi gjør nå. I det ligger det at vi nå kan konsentrere langt mer ressurser mot det forebyggende arbeidet, fordi vi ikke lenger har større utfordringer enn andre skoler har. Nå skal vi jobbe med å trene våre ungdommer opp til å ha gode holdninger og gjøre bevisste valg for sine egne liv, sier Fåberg.

Hun bruker et bilde til å forklare hva hun mener:

– Tidligere måtte vi konsentrere oss om å plukke opp de ungdommene som ramlet ned fra den ødelagt broen og havnet i elven. Nå skal vi fikse broen.

Rause ungdommer

Tasim Karim Birkeland er kunstterapeut, og er en av MOT-informatørene ved skolen. Hun har hatt flere MOT-samlinger med elever på åttende trinnet ved skolen.

– Vi følger manuset vi har fått av MOT. Der er det enkle øvelser til å bevisstgjøre elevene til hvor lett, eller vanskelig det er å si nei og ta sine egne valg, forteller Birkeland.

I klassebesøkene blir det blant annet brukt rollespill, video og visualisering.

­– Alle elevene som har deltatt synes dette er kjempegøy. De er veldig engasjerte og rause med hverandre, forteller Birkeland.

– Kan utgjøre en forskjell

– MOT-informatørene er de viktigste aktørene i MOT sitt forebyggende arbeid. De skal trene ungdom i å ha mot til å bry seg, mot til å si nei og mot til å leve. Derfor vil vi ha voksne som tar ungdom  på alvor og som selv viser mot. De som blir MOT-informatører kan virkelig utgjøre en forskjell in ungdommens liv. Vi ønsker MOT-informatørene og alle som jobber med MOT på Olsvik skole masse lykke til, sier Bård Flaarønning, kommunikasjonssjef i MOT.

Del på Facebook