På helsen løs

Av Mette L. Skulstad

Ingen politikere som har vært våken i timen kan ha unngått å få med seg at de kuttene som helsesøstrene i Fyllingsdalen har opplevd, ville få konsekvenser.

På lederplass 5. Januar i år kommenterte vi den gledelige meldingen om at det i budsjettforliket mellom byrådet og Frp var blitt vedtatt å bevilge 250 000 kroner til å starte opp igjen jentegruppen i Fyllingsdalen. Like gledelig mente vi det var at det i det samme budsjettforliket var vedtatt å bevilge én ekstra million kroner til styrking av helsesøstertjenesten i Bergen. Det var en positiv og optimistisk start på det nye året. For etter å ha fulgt de stadige kuttene i helsesøsterstillinger i Fyllingsdalen, med de konsekvensene det fikk, var vi ganske sikre på at budsjettforliket ville slå gunstig ut for Fyllingsdalens helsesøstre. Nå når vi snart har unnagjort halve dette året, er vi ikke fullt så sikre og positive lenger. I fjor ropte helsesøstrene et kraftig varsku om et helsetilbud som var i ferd med å utvikle seg til det de mener er et skandaløst dårlig helsetilbud. Nå melder de om at situasjonen har utviklet seg til også å handle om helsesituasjonen for de ansatte. Når ledende helsesøster forteller at hennes medarbeidere er så slitne at det går på helsen løs, nærmer vi oss en skandale. Når den samme helsesøsteren forteller at med de rammene de har føler at de leverer et tilbud som kan føre til at helsestasjonen får et dårlig omdømme, er det intet annet enn en skandale. Både fordi helsen til de ansatte ved helsestasjonen er truet, og fordi politikerne ikke ser ut til å ta helsesøstrenes signaler på alvor. Ingen politikere som har vært våken i timen kan ha unngått å få med seg at de kuttene som helsesøstrene i Fyllingsdalen har opplevd, ville få konsekvenser. Vi sa på lederplass i januar at vi trodde kuttene i helsetjenesten som ble gjort i 2009, ville vise seg i løpet av 2010. Vi har dessverre allerede fått rett. Slitne og frustrerte helsesøstre som føler at de ikke får gjort jobben sin slik de mener den bør gjøres, er resultatet. Hvorfor er helsesøstrene så slitne? Det er det ikke vanskelig å finne svar på. For ikke bare kuttes det i antall stillinger ved helsestasjonen, men samtidig øker også  arbeidsmengden. Ledende helsesøster ved Oasen helsestasjon, Rita Midtbø forteller om lange ventelister hos jordmor, hun forteller også om noen som ønsker å komme til hos jordmor, men som de må avvise. Hun forteller om henvendelser som gjelder psykosomatiske problemer som er svært tidkrevende, og hun forteller om Kvinneklinikken som stadig skjærer ned på antall liggedøgn på sykehuset for mor og hennes nyfødte barn. Sykehuset sparer penger, men er det noen som innbiller seg at de pengene følger mor og barn? Selvsagt gjør de ikke det. Er det noen som tror at alle mødre er godt i gang med ammingen og har fått svar på alle sine spørsmål etter et par døgn på KK? Selvfølgelig er det ikke slik. Dette er det nå helsestasjonene som tar ansvar for. Det er helsestasjonene som må ta seg av mødre med ammeproblemer, det er helsestasjonene som må bruke tid på alle de viktige spørsmålene som KK tidligere tok hånd om. Og det uten at noen ansvarlige politikere ser ut til å ta innover seg at helsesøstrene i lang tid har ropt på mer ressurser. Mer ressurser blant annet til de aller minste og aller mest sårbare små individene. Penger spart ved kutt i helsesøsterstillinger, kan komme til å koste noen svært dyrt. Den prisen burde vi ikke gamble på at vi kan betale.

Diskuter artikkelen





Logg inn bruker