Loading ...Endelig får barn med syke foreldre hjelp
- Barn som har foreldre som er alvorlig syke har vært en oversett gruppe. Det er viktig at de blir sett, får hjelp og egne rettigheter som pårørende.
Skolehelsetjenesten er sentral når kommunen nå skal sørge for at barn får egne rettigheter som pårørende hvis de har alvorlig syke foreldre. Illustrasjonsbilde fra Seljedalen skole som er under oppussing.
Det sier rådgiver for psykisk helse, Audun Pedersen, i byrådsavdeling for helse og inkludering. Bergen kommune har nå laget en brosjyre om barns rettigheter og muligheter til å få hjelp når foreldre blir alvorlig syk eller skadd. Bakgrunnen er at det i år ble innført en ny paragraf i Lov om pasientrettigheter som gir barn med alvorlig syke foreldre status som selvstendige pårørende.
- Viktig å bli sett
- Barn som har foreldre med alvorlige helseproblemer som rus, kreft, psykiske lidelser eller blir alvorlig skadet har vært oversett av helsetjenestene. Denne typen helseproblemer påvirker foreldreskapet, altså evnen til å være en fullgod forelder for sine barn i dårlige perioder. Fra i år har helsepersonell plikt til å spørre voksne som blir alvorlig syke om de har barn. Hvis de har det skal barna inviteres til samtaler med den voksnes primærbehandler. Helst med den voksne til stede, sier Pedersen.
Han forklarer at det til nå har vært tilfeldig om barna til den alvorlig syke personen har fått støtte og hjelp til å takle den vanskelige situasjonen det er for barn når foreldre blir alvorlig syk.
Pedersen forteller at han kjenner til tilfeller der aleneforeldre har blitt innlagt på psykiatrisk sykehus og hele søskenflokker har blitt overlatt til seg selv fordi ingen har spurt om den som blir innlagt har barn og om de får skikkelig oppfølging. Det kan da gå flere år før det kommer frem at disse barna aldri ble fulgt opp av helsepersonell.
- Nå har helsepersonell plikt til å se disse barna. Det er viktig fordi barn ofte mistolker foreldrenes sykdomstegn og tolker det slik at det er noe barnet selv har gjort feil. Hvis mor eller far for eksempel er psykisk syk og veldig deprimert kan barna tenke at det er på grunn av dem. Psykiske lidelser og rus hos foreldrene kan også gjøre hjemmesituasjonen svært uforutsigbar fordi barna aldri vet hva som venter dem hjemme. Da tør de kanskje ikke ha med seg venner hjem og isolerer seg, sier han.
Lokale samtalegrupper
Pedersen forteller at barn av alvorlig syke foreldre ofte får voksenroller altfor tidlig. Det kan være at de må ta seg av yngre søsken eller hjelpe sine syke foreldre. Disse barna sliter også ofte med skamfølelse på grunn av foreldrenes alvorlige sykdom og konsekvensene sykdommen har for barnas hjemmesituasjon.
Bergen kommune innfører nå tre nye tiltak for å oppfylle kravene i den nye loven og sikre at barna blir fulgt bedre opp:
* Barn i skolealder skal få tilrettelagt informasjon om den syke forelderens tilstand fra forelderens behandler.
* Skolehelsetjenesten i Bergen kommune skal hjelpe barn som tar kontakt med dem for å snakke om tanker de har om foreldres sykdom. Barna skal ha en tydelig voksenkontakt. Skolehelsetjenesten blir også sentral for å informere om de nye tilbudene.
* I alle bydelene er det nå samtalegrupper for barn av foreldre med psykiske lidelser eller rusproblemer.
Åpenhet viktig
- Jo mer åpenhet det er om foreldres alvorlige sykdom jo mindre skam føler barnet. Det kan også være viktig at barn får møte andre barn i samme situasjon og dele erfaringer. Målet er at disse tiltakene skal gjøre “ryggsekken” lettere å bære for barn og gjøre dem sterkere som voksne. Det er en kjensgjerning at én tredjedel av barn med en psykisk syk mor eller far selv får psykiske problemer. Dette er dramatisk, og vi ønsker å bygge ned tabuer og sørge for at barna får hjelp før det er for sent, sier Pedersen.
Ifølge byrådsavdelingen har mange av helsesøstrene nå videreutdanning i psykisk helsearbeid og fokuset i skolehelsetjenesten blir rettet mer og mer mot denne typen psykososialt forebyggende helsearbeid.
- Helsesøstrene kommer til å ha mye med oppfølgingen av barna, mens fastlegene blir sentrale når barnas behov for oppfølging skal kartlegges. Det er ikke øremerket penger spesielt til dette viktige arbeidet, men jeg føler meg trygg på at skolehelsetjenesten er godt rustet til dette arbeidet, sier han.
