Loading ...Skole eller kultur
Mye tyder på at byrådet har gått litt for fort frem i denne saken.
Kulturbyråd Harald Victor Hove la i forrige uke frem kulturarenaplanen for Bergen. I den er det to åpenbare problemer. I planen kommer det frem at dersom forslaget fra skolebyråd Filip Rygg om å legge ned skoledelen ved Løvås skole vinner frem, vil kulturbyråden bruke den ledige kapasiteten ved skolen til kulturhus. Det er det første problemet. Kulturbyråden ramser opp en rekke faktorer som han mener taler for at dette er en god løsning for alle de fyllingsdøler som har ventet på kulturhus i 33 år. Ikke uventet er den økonomiske fordelen ved å bruke eventuell ledig kapasitet ved Løvås skole et viktig argument fra kulturbyråden. Det eksisterende skolebygget vil kunne ombygges og påbygges til en lavere kostnad enn et komplett nybygg. At både tomten og bygget er kommunalt eid, trekkes også frem som en fordel. Også skolens beliggenhet og utearealer blir trukket frem som positive faktorer i argumentasjonen for å bygge kulturhus på Løvås skole. At skoledelen ved rehabilitering og påbygg kan bli godt egnet til kulturhus, kan vi være enig i. Ja, beliggenheten er god, med flotte utearealer hvor Lynghaugparkens mange muligheter kunne blitt trukket inn som en forlengelse av kulturaktivitetene som skjer inne i huset. Og ja, at kommunen eier sine egne bygg er det mange som synes er positivt. Det er heller ikke til å kimse av at en med dette forslaget kunne fått et kulturhus som kostet mindre penger å bygge enn om en bygger helt nytt. Men, nå er det nå en gang slik at Løvås skole per dags dato ikke har noen ledig kapasitet å avse. Det foregår skoleaktiviteter på Løvås skole, og det har de tenkt å fortsette med for de vel 230 elevene som går der. Da det for tre år siden ble opprettet et oppveksttun på skolen, trodde både ansatte, elever og foresatte at de var ferdige med innspill fra politikere som ønsker å legge ned skolen. De har i løpet av de tre årene jobbet hardt for å etablere et oppveksttun hvor både ansatte og elever stortrives, og det har de fått til. Nå må de få ro til å fortsette det gode arbeidet de gjør. Når en i tillegg vet at det er flere som stiller store spørsmålstegn ved prognosene for elevtallsutviklingen i Fyllingsdalen, er det ikke riktig å legge ned skoledelen. Det er mye som tyder på at det er et generasjonsskifte på gang i Fyllingsdalen, og det bør en ta høyde for når en ser på skolekapasiteten i Fyllingsdalen. Kulturarenaplanen som Hove la frem er også problematisk i forhold til Fyllingsdalen kulturråd. Kulturrådet representerer frivillige lag, organisasjoner og enkeltpersoner i Fyllingsdalen som har interesser innenfor kulturområdet. Kulturrådet har gjort en formidabel jobb med å komme frem til et seriøst og godt gjennomarbeidet forslag til kulturhus i Fyllingsdalen. I kulturarenaplanen, som skal ut på høring før den behandles i bystyret i januar, er ikke Fyllingsdalen kulturråd sitt alternativ nevnt med ett ord. Lederen i Fyllingsdalen kulturråd, Per Kragseth stiller et betimelig spørsmål: « Hvordan skal bergenserne få kjennskap til vårt forslag når det ikke nevnes i innstillingen»? Han mener det er et demokratisk problem når ikke kulturrådets forslag blir nevnt i innstillingen. Det er vi enige i. Mye tyder på at byrådet har gått litt for fort frem i denne saken. Både skolebyråden og kulturbyråden har sluppet hver sin lille bombe i Fyllingsdalen. Det må de gi fyllingsdølene mulighet til å reagere på. Demokratiske prinsipper må følges, også i disse sakene.
