Lokal deltagelse
Kommune- og fylkestingsvalget er over. Opptellingen viser at av de 67 representantene som er valgt inn i bystyret, er det bare to representanter fra byens nest største bydel, Laksevåg med sine rundt 40 000 innbyggere. Disse to er Høyre sin representant Norvald B. Visnes, og Arbeiderpartiets Thor Brekkeflat. Til sammenlikning har Bønes sine 10 000 innbyggere fått tre representanter inn i bystyret. Fremskrittspartiets Liv Røssland, Ragnhild Stolt-Nielsen fra Høyre og Mirghafari Siavash fra Arbeiderpartiet har alle adresse på Bønes. Det betyr selvsagt ikke at disse representantene er valgt inn i bystyret for å sette saker kun fra sine hjemstedsadresser på sakskaret. Men det er likevel et poeng å nevne at byens nest største bydel, en bydel som ikke bare har mange beboere, men også mange utfordringer, ikke har flere enn to representanter som kjenner disse utfordringene på kroppen i det daglige. Satt på spissen: Spør man politikerne selv er det ingen overraskelse at de alle sammen vil svare at det ikke har noe å bety, at alle politikere bryr seg like mye om alle bydeler, og at det ikke betyr noe hvilket nærmiljø man går tur med hunden i, hvilken fotballbane man kjører poden på trening til, eller hvilken skole man går på foreldremøte på. De kan ikke svare annet uten å sette seg selv i en umulig posisjon: Innrømmer man at bosted har noe å si, så diskvalifiserer man seg selv fra å ha en mening om problemstillinger i andre bydeler. Ingen politiker vil vel gå med på å bli tillagt en holdning om at én bydel er viktigere enn en annen. Da bydelsstyrene levde i beste velgående, hadde innbyggerne i bydelene en kanal hvor det var mulig å bli hørt i lokale saker som de mente var viktige. Den kanalen er borte. Hvem skal være Laksevåg sin stemme i mylderet av saker som skal behandles? Skal de to som er valgt inn være stemmen til Laksevåg, vil de gå travle tider i møte. Tallet på representanter fra Laksevåg, viser med all tydelighet at laksevågingene ikke har løftet frem sine egne. Da kan det kanskje også være på sin plass å nevne at blant de fem kretsene i Bergen med lavest valgdeltakelse, var tre av dem å finne i nettopp Laksevåg. Betyr det at de som har satt med makten har gjort en god nok jobb for laksevågingene? Skal en dømme etter resultatet fra valget, må svaret bli ja. Vi mener ikke at det hverken er nødvendig eller realistisk at alle bydelene skal ha like mange representanter i bystyret. Men en fordeling som er litt mindre skjev, det tror vi hadde vært fornuftig. Igjen kan vi sammenlikne med Bønes, her var valgdeltagelsen på 71 prosent, noe som er godt over gjennomsnittet. Har bønesbeboerne vært bevisst på å velge inn «sine egne», og derved har også flere tatt veien til valgurnene? Ikke vet vi, men det vi vet, det er at mange lokale politikere i både Fyllingsdalen og Laksevåg gikk ut før valget og oppfordret folk til å stemme inn folk fra sine egne bydeler. I følge politikerne var det nødvendig for at viktige lokale saker skulle bli løftet frem. Det øret er det beboerne på Bønes som har hatt best hørsel på. Det hører med til historien at Kjersti Irgens (H) som er bosatt i Krohnegården, også har fått plass i bystyret. Mon tro om saker som for eksempel bussforbindelsen for både Krohnegårdens befolkning og beboerne på Bønes nå har fått en stemme eller flere i byens øverste organ?


