Vold i hjemmet
Tall fra Bergen Vest politistasjonsdistrikt for desember viser at det ikke har vært mer familievold i juleuken enn i en vanlig uke. Det tolker politiet som et tegn på at det er en myte at det er mer familievold i julen enn ellers i året. Det er godt mulig at politiet har rett i at det er en myte at det er mer vold i nære relasjoner i julen enn ellers i året. Men det kan også være at det er slik at den volden som skjer i juleuken er vanskeligere å få øye på. I julen er det et sterkt fokus på hyggelig samvær med familien, og for dem som er utsatt for vold og terror i hjemmet, kan det føles vanskelig å melde fra, eller å be om hjelp, nettopp i denne høytiden hvor forventningene om familieidyllen er så høy. Men uansett om det er mer eller mindre vold i hjemmet i juleuken eller ikke, så er det dessverre ikke slik at alle har hatt en fredelig juleuke hvor hyggelig samvær med familien har stått i fokus. Ved politistasjonen som har ansvaret for tryggheten til beboerne i Fyllingsdalen og Laksevåg, har politiet registrert 91 saker om familievold i 2011. 44 av de registrerte sakene er avgjort, og kun ti av sakene har endt med en straffereaksjon. Av de 91 sakene er 34 henlagt på grunn av bevisets stilling. «Tallene sier noe om hvor vanskelig det er å finne bevis i slike saker», sier politiførstebetjent Kjersti Opdahl til Sydvesten. Tallene sier helt klart noe om hvor vanskelig det er for politiet å finne bevis i disse sakene, men de sier også noe om at familievold er noe som skjer i mange hjem. Og det er vel ingen grunn til å tro at det ikke finnes store mørketall når det gjelder saker som handler om vold i nære relasjoner. I dagens avis står det en sak om en mann som er dømt til fengsel i tre år og seks måneder for grov vold og terror mot sin egen nære familie. Det terrorveldet kone og barn har levd under, er vanskelig å begripe. Den nå dømte mannen har terrorisert sin egen familie i en periode på seks år, før han endelig ble pågrepet og dømt. Det er mange tragiske omstendigheter i denne saken. At denne mannen har kunnet utøve grov vold mot sin familie over en så lang periode uten at noen har kunnet gripe inn, er tragisk. At det var tenåringsønnen som tok ansvar og måtte tilkalle politi og ambulanse da faren hadde angrepet og skadet moren særdeles grovt, er en tung bør for en ung tenåring å måtte bære. Politiet har de siste årene hatt et stadig økende fokus på familievoldsaker, og har fått mer kunnskap og spisskompetanse på saker som dette. De forteller at dette er saker som både er ressurskrevende og vanskelige saker for politiet å jobbe med. Det er det helt sikkert, like sikkert som at det er svært fornuftig bruk av ressurser å sette fokus på volden som skjer i hjemmet. Her kan det ikke spares på ressurser. Å stanse vold i hjemmet må være en prioritert oppgave for politiet.


