Loading ...Guttenes leselyst synker
En bok om fotballegenden Diego Maradona, Guinnes Rekordbok, eller en faktabok om gjøken, gir like god lesetrening som Henrik Ibsens samlede verker.
«Leselysten blant elever i de nordiske landene har gått ned, spesielt blant guttene. I undervisningen bør det legges vekt på å tilby litteratur som appellerer til både gutter og jenter«, sier forskere som på oppdrag fra Nordisk ministerråd har videreanalysert de nordiske PISA-resultatene fra 2009. PISA står for Programme for International Student Assesment, og er en måling på 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Studien inneholder en digital leseprøve som måler hvor gode elevene er til å lese, navigere og vurdere informasjon fra digitale tekster. I undersøkelsen kom det frem at svenske og islandske elever gjorde det bedre på testen enn de norske elevene, danske ungdommer skåret litt under de norske. Felles for alle land er at jentene er flinkere enn guttene, og det er Norge som utpeker seg som ett av de landene som har store kjønnsforskjeller. Vi må faktisk langt utenfor Norden for å finne et land hvor kjønnsforskjellene er større, helt til New Zealand. Når vi også kan lese at de norske elevene skårer under gjennomsnittet på oppgaver som krever stor innsats, er det virkelig dyster lesing. Forskerne som har analysert PISA-resultatene peker på det opplagte poenget med at leseferdigheter henger nøye sammen med både leselyst og mangfoldet av litteratur som barn og unge blir tilbudt. Lesetrening gjennom alle stadiene av grunnskolen, er i følge forskerne helt nødvendig. Videre sier forskerne at foreldrenes engasjement i lesetreningen er viktig. Uavhengig av etnisk bakgrunn, greide alle elever med foreldre som leste regelmessig for barna da de gikk i første klasse seg bedre i PISA-lesetesten som 15-åringer. Denne analysen av de nordiske PISA-resultatene ble publisert i januar i år, på hjemmesiden til «norden», de nordiske landenes offisielle samarbeid. Analysen bør være en kraftig vekker for både foreldre, lærere og alle dem som har ansvaret for å gjøre den norske skolen til en skole hvor det legges til rette for læring. Da byråd Filip Rygg (Krf) var på besøk på Bergen Kristne Grunnskole i forrige uke, fikk han spørsmål fra elevene om han mente det ville være fornuftig å innføre heldagsskole. Svaret fra byråden var nei. « Det blir nesten som om en kjedelig film som varer i tre timer, skal utvides til fire timer», svarte Rygg. Det så han ikke noe poeng i. Ei heller ville han være støttespiller for en skole med mindre teori. «Vi må heller få mer teori i skolen, men denne teorien må gjøres langt mer spennende», var byrådens svar. Det er et fornuftig standpunkt. Mange undersøkelser viser at lengre skoledager og flere år i grunnskoleopplæringen, ikke fører til mer kompetanse hos elevene. Etter at det ble innført ti-års grunnskole, har ikke ferdighetene steget hos elevene. Det forteller at det er innholdet i skolen som er viktig. Skal barn og unge få bedre leseferdigheter må de bli tilbudt litteratur som fenger. Spesielt guttene må bli sett. En bok om fotballegenden Diego Maradona, Guinnes Rekordbok, eller en faktabok om gjøken, gir like god lesetrening som Henrik Ibsens samlede verker. Skal guttene bli bedre til å lese, og like flinke som jentene, må den litteraturen som fenger guttene også komme på timeplanen. For tredje år på rad, inviterer Guri Fjeldberg og Sydvesten til anmelderkonkurranse. Denne gangen håper vi at langt flere gutter melder seg på. En anmeldelse av eksempelvis en faktabok har nemlig like stor verdi som en anmeldelse av en hvilken som helst annen sjanger.
