Tapte dagsverk på grunn av legemeldt sykefravær koster bedriftene i Fyllingsdalen 500 millioner kroner per år, i følge tall fra Sintef og NHO.

Ti fastleger og 25 bedriftsledere og tillitsvalgte i Fyllingsdalen fikk anledning til å diskutere det nye regelverket som omhandler sykmelding på møtet som NAV inviterte til. (Foto: Mette L. Skulstad).

I arbeidet med å få ned antall sykemeldte, samt få de langtidssykemeldte raskere tilbake i jobb, er det gjort endringer i arbeidsmiljø- og folketrygdloven.

Raskere tilbake i jobb

Endringene kom i juli i fjor, og er ment å skulle sikre en tidligere og tettere oppfølging av sykemeldte. Den viktigste endringen som er innført er at det er kommet et nytt regelverk for sykefraværsoppfølging. Det nye regelverket pålegger arbeidsgiver å lage en oppfølgingsplan med den sykemeldte arbeidstakeren. Dette skal startes så tidlig som mulig, men senest innen fire ukers sykefravær.

– Målet med dette er at arbeidsgiver og arbeidstaker så fort som mulig skal prøve å finne løsninger som hindrer at sykefraværet blir lengre enn nødvendig, forklarer Brurok.

Vil sikre oppfølging

Tall fra NAV viser at sykefraværet blant bedriftene i Fyllingsdalen var på 6,2 prosent. 7,9 prosent av disse var kvinner, 4,8 menn. I forhold til sykefraværet i de andre bydelene i Bergen, er ikke sykefraværet hos bedriftene i Fyllingsdalen spesielt høyt. I Laksevåg er sykefraværet registrert på 6,7 prosent. 8,8 av disse er kvinner og 5,2 menn. For å sikre en god oppfølging av dem som er sykemeldte, inviterte NAV i Fyllingsdalen fastleger, bedriftsledere og tillitsvalgte til et møte hvor nettopp oppfølging av sykemeldte var tema.

– Hensikten med dette møte er å få innarbeidet en god oppfølgingskultur og dialog mellom arbeidsgiver, arbeidstaker, lege og NAV, forklarer Irene Brurok, som har ansvaret for NAV Arbeidslivssenter i Fyllingsdalen.

Kostbare konsekvenser

– Sykefravær får konsekvenser for både den ansatte og bedriften som kan være uheldig. Det er derfor viktig at det fokuseres på hva som kan gjøres for å få sykefraværet ned, mener Brurok.

Hun får støtte fra NAV sin rådgivende overlege.

– For bedriften handler det om omdømme, økonomi og trivsel for dem som er på jobb. For den sykemeldte kan langvarig fravær blant annet føre til tap av kompetanse og lavere inntekt, mener Ernst Horgen, NAVs rådgivende overlege.

I oppfølgingsplanen som er en del av det nye regelverket, legges det også opp til at sykemelder, altså legen, også skal delta på noen av de dialogmøtene som skal gjennomføres ved en sykemelding. Dette er det flere fastleger som har uttalt at de ikke har tid til, og at det vil gå ut over tiden de har til rådighet til å ta i mot pasienter.

– Statistikker over antall sykemeldte og antall fastleger, viser at dersom alle fastleger tar sin del av ansvaret for å få den sykemeldte tilbake i jobb så raskt som mulig, så vil det bety ett dialogmøte per lege per uke, sier Horgen.

Høye forventninger

Diskusjonen mellom arbeidsledere og leger på møtet hos NAV, avslørte en del frustrasjon. Flere av legene gav uttrykk for at det er mangel på arbeidsplasser som ikke er så krevende. I følge legene vil flere sykemeldinger kunne unngås dersom det fantes flere slike arbeidsplasser. Blant flere bedriftslederne ble det gitt uttrykk for frustrasjon i forhold til hvilke krav som ble stilt til dem når en arbeidstaker er langtidssykemeldt.

– Det er ikke alltid like enkelt å finne andre arbeidsoppgaver til dem som er sykemeldt. Noen å gjøre de tunge løftene, og dersom for mye av dette blir ført over på dem som står i jobb, vil dette føre til flere sykemeldinger i bedriften, sa en av dem som er leder for helsearbeidere.

– Hvor mye tilrettelegging forventes det egentlig fra en arbeidsgiver?

Dette var det mange som ønsket svar på.

– Det forventes at en arbeidsgiver strekker seg så langt råd er, var det diplomatiske svaret fra Brurok.

Del på Facebook

Denne artikkelen ble publisert 20. mars, 2012 kl 11:19 am og hører til Nyheter. Følg artikkelen på RSS 2.0 feed.