Loading ...Kutter utslippene fra Bruno med 430 tonn
Ved å installere en sjøvarmepumpe kutter Forsvaret utslippene fra ubåtbunkeren Bruno på Laksevåg med 430 tonn CO2 i året. Nå fjernes også PCB fra ubåtverkstedet.
Ubåtverkstedet i ubåtbunkeren Bruno blir opprustet og flere miljøtiltak skal kutte utslipp av blant annet CO2 og PCB. (Foto: Arkiv)
I januar ble det kjent at Forsvarsbygg hadde funnet høye verdier av miljøgiften PCB i ubåtbunkeren Bruno på Laksevåg. Transformatorolje med PCB fra tyske ubåter ble like etter andre verdenskrig dumpet i ødelagte tørrdokker i ubåtbunkeren. Nå arbeides det for fullt med å fjerne mest mulig PCB fra kilder i bunkeren, og sørge for at miljøgiften ikke lekker ut i Byfjorden.
Tar masse prøver
– Vi har lokalisert flere kilder til PCB-lekkasjene fra Bruno. I sommer har vi boret oss gjennom grunnen ned til kildene for forurensingen. I noen uker nå har vi fylt på med vann, og pumper deretter opp slam og partikler som vannet samler opp. De forurensede massene blir så renset for miljøgifter, sier senioringeniør og Bruno-sjef, Jarle Lygre, i Forsvarets Logistikkorganisasjon.
Han forteller at de tar massevis av prøver av de rensede massene for å forsikre seg om at det ikke er PCB eller andre miljøgifter igjen i grunnen.
– Prøvene er sendt til analysering. Vi har ikke fått resultatene enda men jeg er veldig fornøyd med arbeidet så langt, og er spent på hva analysen viser, sier Lygre.
Skal rense sjøbunn
Når de gamle miljøsyndene inne i ubåtbunkeren er fjernet skal Forsvarsbygg rense sjøbunnen utenfor Bruno.
– Vi har ikke startet arbeidet på utsiden av bunkeren enda, men vi vet hvor de forurensede massene på sjøbunnen er. De er kartlagt tidligere når forurensingen i hele Byfjorden ble kartlagt for noen år siden, sier Lygre.
I Bergen kommune sin tiltaksplan for ren Bergen havn, er opprydding ved Bruno nå førsteprioritet.
Kommunen er ferdig med tildekkingen av de store mengdene giftstoffer i Kirkebukten på Laksevåg. Sterkt forurensede masser i sjøbunnen i Kirkebukten har blitt tildekket med ulike tildekkingsmaterialer, og i et mindre område har miljøgiftene på havbunnen blitt gravd opp.
– Jeg vet ikke hvilken metode som blir brukt for å rense sjøbunnen ved ubåtbunkeren enda. Erfaringene fra Kirkebukten skal brukes over hele Byfjorden, men det er ikke avgjort hvilken metode vi skal satse på, sier Lygre.
Mindre utslipp
Det foregår et omfattende oppussingsarbeid i Bruno for å bedre arbeidsforholdene for de 150 ansatte som daglig jobber med å vedlikeholde og oppgradere Norges seks ULA-klasse ubåter.
– Vi har gjort akutte HMS-tiltak for å unngå at verkstedsdriften blir forsinket eller i verste fall stengt. Blant annet har vi reparert lenserør fra dokkene, da det var risiko for at de kunne springe lekk og skape farlige situasjoner i dokkene, sier prosjektleder Arild Lunde til forsvarsbygg.no.
Forsvarsbygg har oppgradert flere ventilasjonsanlegg, og byttet ut gamle, ujevne betongtrapper med tryggere ståltrapper. Lekkasjer er tettet, elektriske anlegg har blitt skiftet ut og brannsikkerheten styrket.
– I forbindelse med oppgraderingen gjennomfører vi et enøk-prosjekt. Vi skal blant annet installere en varmepumpe som varmer opp vann som vi henter fra fjorden. Når den kommer i drift vil sjøvarmepumpen erstatte de gamle oljekjelene, noe som innebærer et årlig utslippskutt på 430 tonn CO2, sier han.
Fakta om utbåtbunkeren på Laksevåg:
Byggeår: 1941-1944, tatt i bruk i 1943.
Størrelse: 45000 m2 – 15000 m2 revet etter krigen.
Materialer: Sand fra Osterøy. En norsk årsproduksjon med sement.
Bombemål flere ganger under krigen.
193 sivile, derav 61 barn ved Holen skole ble drept under alliert bombetokt mot bunkeren 04.10.1944. Forsøkt revet flere ganger før Forsvaret tok den i bruk i 1953.
Bruker i dag: Forsvarets logistikkorganisasjon. Sjøforsvarets seks ULA-klasse-ubåter vedlikeholdes her.
Eier og utleier: Forsvarsbygg.
(Kilde: Forsvarsbygg)
