Loading ...Drahjelp til selvhjelp
Hva det står på? Skarve 100 000 kroner til en stilling som arbeidsleder ved gården.
Et nytt rammeverk for legemiddelassistert rehabilitering av heroinavhengige (LAR) er nå på plass, står det å lese på Helsedirektoratet sine nettsider. Arbeidet med å utarbeide forskrift og retningslinje for LAR hat tatt fem år. Helse- og omsorgsdepartementet var ferdig med dette arbeidet i desember 2009, og den nye forskriften og retningslinjen ble gjort gjeldende fra årsskiftet. Rammeverket inneholder LAR-forskrift og LAR-retningslinje. Forskriften og retningslinjen skal erstatte rammeverket som ble utformet da substitusjonsbehandling ble et landsdekkende tilbud i 1998. Helsedirektoratets hensikt med den nye retningslinjen er å normalisere og integrere LAR i helsetjenesten. Den nye retningslinjen skal sørge for at pasienter i LAR får et helhetlig behandlingstilbud. I de nye retningslinjene står det blant annet at det er et mål at brukermedvirkningen i LAR skal styrkes. Det står også at det å sikre brukerne bolig med tilfredsstillende oppfølging er særlig viktig, samt bistand til utdanning, arbeid, eller annen meningsfull aktivitet. Albatrossen ettervernsenter, som ble stiftet i 2003, er en stiftelse som tilbyr et helhetlig rusfritt ettervernstilbud til rusmisbrukere som er under rehabilitering. Det arbeidet som Albatrossen gjør, er langt på vei tett opp mot det som Helsedirektoratet peker på som viktige momenter for at LAR skal fungere. Helsedirektoratet peker på hvor viktig det er å gi et helhetlig tilbud. I det ligger det at brukerne må få både et medisinsk tilbud, samt hjelp og støtte til å takle en hverdag som for mange kan være trøblete. For det er ikke nok å sørge for at brukerne får de riktige medisinene. Svært mange trenger også hjelp og støtte til å få en meningsfull fritid og et arbeid å gå til. Hos Albatrossen er det medisinsk personale som tar hånd om utlevering av Subutex og Metadon, samt følger opp medisineringen på forsvarlig vis. I tillegg kan brukerne av senteret få hjelp og støtte til å skaffe seg kompetanse til yrkeslivet. Albatrossen tilbyr blant annet undervisning til å ta Datakortet, i tillegg er senteret en arena for å bygge sosiale nettverk. Senteret har kontakt med en rekke bedrifter om utplassering. Men det er ikke nok, i følge de ansatte på Albatrossen. De mener de mangler det siste viktige beinet å stå på. Det som betyr at de kan ha et selvstyrt, praktisk arbeidstreningstilbud. På Alvøen gård er det et hav av muligheter som venter, og gårdseier Didrik Fasmer ønsker brukerne hjertelig velkommen til gårds for arbeidstrening. Arbeidsoppgavene på gården kan spenne fra mekanisk arbeid i den store maskinparken på gården, til praktisk håndverk eller stell av de rundt 50 hestene som holder til på gården. I tillegg er det skog som må ryddes rundt gården og et sagbruk som kan tas i bruk, samt marina. Her skulle det være gode muligheter for at mange ville kunne finne arbeidsoppgaver som kan være meningsfulle, og kanskje lede til et yrke etter arbeidstrening på gården. Hva det står på? Skarve 100 000 kroner til en stilling som arbeidsleder ved gården. Småpenger i denne sammenhengen. Med denne startkapitalen ville Albatrossen kunne sette i gang med arbeidstreningen på gården. Håpet er at når dette tilbudet først er etablert, så vil det offentlige se nytten av det og sørge for at driften blir videreført. Men for å få satt i gang et arbeid som uten tvil vil få stor betydning for mange mennesker som får en meningsfull hverdag, må de altså fri til en «rik onkel». Meningsløst og unødvendig. Den stillingen burde det offentlige Norge kunne bekoste.
