Mot nye høyder

Av: Thomas Owren - 30.06.09

- Jeg tror vel alltid at jeg har forstått basket, men jeg hadde ikke kroppen til det da jeg var yngre. Jeg var litt rund og treig, flirer Karamo Jawara.

Det var den gang. På ungdomsskolen vokste han godt inn i sporten, og rager i dag 198 cm over jordens overflate.

- Laget gjør meg bra

- Var det på ungdomsskolen du begynte å bli skikkelig god?

- Jeg begynte å bli bedre. Skikkelig god vil jeg ikke si. Jeg gjør så godt jeg kan.

Dersom noen skulle være i tvil: Når Karamo gjør så godt han kan er det bedre enn de aller fleste.

«Den utvilsomt beste spilleren i Norge i sin årsklasse,» mener Frøya-trener Terje Osland.

- Det er laget som gjør meg bra, sier Karamo.

Beskjedenheten står i sterk kontrast til den ikke akkurat bluferdige medaljesankingen han foretok i 2008/09-sesongen: Seriegull i 1. divisjon, NM-gull for juniorer, sølv i U20-NM, sluttspillsølv i 1. divisjon, og nylig kronet han foreløpig sesongen med å bli plukket ut på all-star-laget i forbindelse med nordisk mesterskap for U18-lag. I slutten av juli reiser han til EM som kaptein for det norske U18-laget. Og neste år venter BLNO-spill med Frøya.

- Han tar ikke av. Jeg forteller ham at det er lov til å smile og juble når man kommer på all-star-laget, men han skal alltid videre og aldri flyte på tidligere meritter, sier U18-landslagstrener Pål Berg.

Mål på første berøring

Karamo ble født i Sverige, og flyttet til Norge og Bergen da han var fem år gammel. Foreldrene er fra Gambia. Basket har alltid vært en del av hverdagen, men han begynte ikke aktivt før han var 10 år gammel. Da i Frøya, hvor han har blitt værende.

- Da jeg spilte den første kampen for A-laget i 1. divisjon var jeg vel 14 år, sier han.

- Det var borte mot Trondheim. Jeg fikk noen minutter mot slutten, og scoret første gang jeg fikk ballen.Vi tapte kampen, men for min egen del var det en god opplevelse.

Siden den gang har Karamo etablert seg som en nøkkelspiller på det unge Frøya-laget som sablet ned all motstand i serien i 1. divisjon denne sesongen. Mot slutten av sesongen kom sluttspill, finaler og mesterskap på løpende bånd. Det innebar både opp- og nedturer for Karamo og Frøya.

Junior-NM endte med utklassingssifre mot Gimle.

- Vi var ganske giret, og vi slo dem til slutt med 30 poeng. Alt klaffet for laget. Jeg fikk en fri rolle til å gjøre det jeg kan. Å løfte pokalen etterpå var ganske digg, den diggeste følelsen jeg noen gang har hatt. Vi var siste års juniorer, så det var siste sjanse til å vinne junior-NM - og første gang Frøya vant den pokalen.

Kort tid etterpå ventet U20-NM i Gimlehallen. Frøya var blant favorittene og spilte seg frem til finalen. Der ble det tap for Asker. Finalen ble frustrerende for Karamo, som måtte se store deler av kampen fra benken på grunn av at han pådro seg tidlige feil.

- Jeg fikk to feil nesten med en gang. Jeg vil ikke skylde på dommeren, men det var feil jeg ikke skulle hatt. Men slik er det noen ganger.

Da Karamo fikk fire feil måtte trener Terje Osland bruke ham forsiktig resten av kampen. Den femte feilen betyr tidlig dusj.

- Det er en av de verste opplevelsene, fordi vi spilte sinnsykt bra. Men det gjorde Asker også.

College er målet

I sluttspillfinalen var Frøya storfavoritt på hjemmebane etter å ha feid gjennom seriespillet med 19 seire og ett tap på 20 kamper. Frøya vant tre av fire perioder i finalen, men tapte kampen på grunn av en fatal andreperiode.

- Vi var skuffet etter U20-NM, men vi var nok enda mer skuffet etter sluttspillfinalen. Sluttspillet er det vi ser frem til hele sesongen. Vi vet at vi hadde vunnet dersom det ikke hadde vært for en elendig periode. Vi fikk pokalen for seriemesterskapet den dagen, men det var ikke mye jubelscener å se hos oss. Men når vi får det litt på avstand ser vi at vi hadde en veldig god sesong.

Han hadde imidlertid ikke anledning til å henge med hodet lenge. Norge var langt ifra favoritter til Nordisk mesterskap, men gjorde en god turnering.

- Vi overrasket nok mange. Det var mye av de samme lagene som vi spilte mot da vi var på U-16-nivå, og den gang gjorde vi det dårlig. Jeg tror de andre lagene undervurderte oss litt. Vi vant med tolv poeng mot Danmark. Kampen mot Sverige var spesiell. Det var mange tilskuere og en jevn kamp som vi til slutt vant med fire poeng.

- Hva med neste sesong og BLNO?

- Vi kommer til å måtte slite for poengene. Men jeg tror nok vi kommer til å overraske noen også. Det er en sinnsyk motivasjon for oss, og det er det som gjør at vi driver egentrening hver eneste dag i ferien.

- Hva er målet på lengre sikt?

- Målet er college i USA. Det er mye som skal klaffe før man får stipend. Man trenger gode kontakter og gode omtaler. EM i juli kan i så måte være en god anledning til å vise seg frem. NBA er helt urealistisk, men kommer jeg meg på college kan jeg skaffe meg en god utdanning i tillegg til å drive med det jeg elsker, sier Karamo Jawara.

Favoritter & sånt

Favorittlag: LA Lakers. Jeg begynte å følge med dem da jeg var liten.

Favorittspiller: Lamar Odon. Han har lange armer og kan gjøre alt. En spiller som ofte blir satt til å gjøre de såkalte drittjobene. Jeg liker spillestilen hans.

Favorittfilm: Hard Ball

Favorittmusikk: Hip-hop og R´n´b. Det er vanskelig å plukke ut en plate. Hvis jeg er nødt? Lil Wayne og The Game liker jeg godt.

Sist leste bok: Drageløperen. Jeg leste den på engelsk. Den var interessant, handlet om vennskap.

Favorittspill: NBA og FIFA