– Kom igjen din, satan!
– Gjør klar til å fyre av, karer! Shetlands-Larsen brøler ut kraftordren gjennom orkankastene til de tre gjenlevende av mannskapet på «Arthur».
Et tysk langdistansefly, type Focke-Wulff Condor, dukker plutselig opp over de høye bølgetoppene, tar en stor sving rundt dem, og forbereder seg til å fange det hjelpeløse byttet.
Kampen skal i utgangspunktet være såre enkel.
Flygeren har alle odds på sin side, bortsett fra at Shetlands- Larsen er motstander. Men det er han fortsatt lykkelig uvitende om.
Condoren gjør seg klar til angrep mot den gamle og sønderknuste treskøyten.
Dødsspillet er i gang, men det skulle gå fort over.
Den tyske flygeren trykker på knappen for å starte mitraljøseilden.
Han skal bare leke seg litt med byttet før han gir det endelige dødsstøtet mot trebaljen som tilsynelatende danser hjelpeløst og forsvarsløst rundt på bølgetoppene. Han tar en ekstra runde for å plage mannskapet ombord i «Arthur» litt ekstra.
Falkeblikk
Men som så mange andre som møtte røyskatten fra Sandviken-smauene, undervurderte tyskeren sin motstander fullstendig.
Sannsynligvis kostet det ham livet.
For på broen står Shetlands-Larsen.
Med falkeblikk følger han flyets minste bevegelser. De svære arbeidsnevene hans knuger hardt mot rattet, tar godt spenntak i veggen bak seg. Han må være klar til å manøvrere på minste varsel slik at skytteren Karsten Johnsen kan komme i best mulig posisjon.
Nå kvesser han klørne etter fem døgn dødskamp mot den verste Nordsjø-orkanen i manns minne.
Han er forbannet. Omsider hadde stormen løyet såpass og han hadde sett en mulighet for å komme levende til havn igjen. Og så dukker dette tyske beistet opp så langt vest i havet!
Fulltreffer
I det flyets fire motorer brøler opp og det tyske uhyret gjør klar til fullstendig tillintetgjøring av både båt og mannskap, og kan melde «Sieg Heil» over radioen hjem til basen slik flygerne alltid gjorde etter en båtsenking, har karene ombord klart å rigge til et maskingevær og hentet opp en Stengun fra lugaren.
Dette er de eneste våpnene som de har å forsvare seg med ettersom Lewis gun'en i dekkstønnene hadde blitt skylt på havet dagen i forveien samtidig med Karsten Sangholt. Den 25 år gamle Sotra-gutten forsvant for alltid.
Så er infernoet i gang. Mitraljøse-salvene fra flyet pisker opp sjøen på styrbord side i tre parallelle striper. Det ble skutt fra hver vinge pluss flysnuten.
Kjempekrefter
Larsen bruker sine kjempekrefter mot det gjenstridige orkanhavet. Han har vært på noen sjøslag tidligere, men under langt behageligere forhold på havnepubene i Buenos Aires, Melbourne og New York.
Han griper så hardt i rorrattet at det går smerteilinger gjennom hele kroppen, men han makter på uforståelig vis å manøvrere «Arthur» utenfor skuddbanen.
Det skal siktes perfekt for å få has på en spretten røyskatt.
Samtidig med det tyske angrepet kommer Karsten Johnsen i god skuddposisjon med maskingeværet fra styrehusdøren.
Han har godt spenntak i veggen samtidig som han presser ene skulderen mot dørkarmen.
Likevel er det vanskelig å få flyet inn i siktet. Båten kaster så forferdelig på seg. Men så er condoren på kornet, klar til felling.
Den senere berømte sabotøren fra Bergen, som blant annet tok seg inn på Bergen havn i en miniubåt, sender en salve mot fienden.
Plutselig svinger flyet ut, og forsvinner i horisonten.
Karene puster dypt for å gjenvinne konsentrasjonen, og for å gjøre seg klar til et nytt dødelig angrep.
Fulltreffer
Men hva hadde skjedd?
Langdistanseflyet kom aldri igjen.
– Enten hadde Johnsen fått inn en fulltreffer mot en vital flydel, eller så var magasinene på flyet tomme.
Shetlands-Larsen hadde mest tro på at skuddsalven hadde truffet motoren. I så tilfelle er det liten sjanse for at flyet nådde land.
Båten som Shetlands-Larsen nå førte, hadde han «tyvlånt i Kongen og fedrelandets tjeneste» utenfor Ålesund en uke tidligere. I forbindelse med en mineutlegging forliste båten «Nordsjøen» i den vanskelige sjøen og sank på grunt vann. Vraket ble oppdaget av en tysk vaktpost som slo alarm. I en hel uke jaktet de tyske vaktstyrkene på mannskapet, men som alltid ålte Shetlands-Larsen seg ut av tyskernes klør.
«Arthur» ble nå den båten nye til Shetlands-Larsen.
Kraftprøve
– Heldigvis holdt roret på «Arthur» under overfarten tilbake. Ellers hadde vi vært fortapte der ute i Nordsjøen. Radioforbindelsen var brutt, og vi kunne ikke tilkalle assistanse fra Shetland. Det er heller ikke sikkert at båtene hadde kraftige nok motorer til å gå ut i orkanen og motbøren for å komme oss til unnsetning.
Overfarten med «Arthur» ble det litt av en kraftprøve både for Shetlands-Larsen og mannskapet – ja, den mest kraftsugende og utmattende av alle under hele den illegale Nordsjøtrafikken.
Serie om Shetlands-Larsen
Leif Andreas Larsen var den mest kjente i Shetlandsgjengen under andre verdenskrig. Han ble en av de høyeste dekorerte allierte soldater og ble to ganger tildelt Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse.
Larsen ble født i Sandviken 9. januar 1906. I 1932 flyttet han sammen med foreldrene til Fyllingsdalen, hvor de bygget en bolig der den nåværende Fyllingsdalshallen står. Senere, etter krigen, bygget Shetlands-Larsen selv sitt hus på haugen bak.
Sydvesten vil framover publisere en serie om dramatiske hendelser i Shetlands-Larsens liv.
Serien er skrevet av den avdøde Sydvesten-redaktøren- og journalisten Kjell Vidar Kalvik, og ble publisert i Sydvestens papirutgaver i 1999. I 2023 er den tilrettelagt av Sebastian Waage Mossestad.
Slik begynte turen:
Den delvis tilårskomne treskøyten la ut fra Scalloway-basen om kvelden lørdag 8. oktober 1941. Bestemmelsesstedet var Askrøva sør for Florø vel et døgns gange for en skute som gjorde 6–7 knop.
Ombord var en våpenlast som skulle leveres til den norske motstandsbevegelsen. Både overfarten og leveringen som skjedde i nattemørket gikk greit. På returen spilte månen opp og alt tydet på en rolig retur dersom ikke tyske overvåkingsfly skulle komme på sporet.
Men senhøsten i Nordsjøen kan også være lunefull og lumsk.
Bare spør dem som har hatt behov for assistanse der ute blant de frådende bølgetoppene.
Verst i manns minne
I det ene øyeblikket kan du skjenke oppi kaffekoppen på havblikk, før ettersmaken av første slurken setter seg, kan det ha blåst opp til orkan.
Det skjedde søndag 9. november 1941.
På Shetland snakker de eldre fremdeles om den påfølgende uken.
Plutselig var «Arthur» midt inne i den verste orkanen i manns minne.
Bølgene reiste seg i brutale 15–16 meters høye vegger foran båten. Voldsomme sjøer veltet innover dekk. Skuten var mer under enn oppå overflaten.
Medfarten på den gamle sjøstoltheten ble tøffere enn den kunne bære.
Styrehuset ble knust til pinneved. Masten knakk. Maskinen stoppet flere ganger og telegrafapparatet ble satt ut av funksjon.
Skyllet over bord
Kåre Sangholt som ble skyllet over bord var gift med kvinnen som senere ble konen til Shetlands-Larsen. Anna fikk på flere enn en måte oppleve krigens ubarmhjertighet:
– Jeg forsto at Kåre drev på med et eller annet illegalt gjennom et brev jeg fikk fra ham, men han kunne naturligvis ikke røpe noe. Men det var en meget tøff opplevelse en maidag i 1945 da vår lille sønn hadde hentet Bergens Tidende, og jeg leste i avisen at han var en av dem som hadde omkommet i Nordsjøen. Da hadde jeg gått nærmere fire år i uvisshet. Da holdt det på å svimle for meg. Senere kom det et brev fra departementet der de takket for innsatsen til Kåre. Det var den eneste takken som familien fikk.
Sjøkrigeren med ti liv
– Heldigvis viste Leif seg som en mer voksen mann. Det første han gjorde da han kom hjem i fredsdagene var å oppsøke oss og fortelle hva som hadde skjedd, og hva de egentlig hadde drevet på med. Det lettet litt på trykket og uvissheten. Etter hvert kom jeg til å like denne karen veldig godt, forteller Anna Larsen.
Smertelig tap
Orkanen som holdt på å ta knekken på «Arthur» herjet også kraftig på Shetland.
Både kjempesteiner på flere tonn og biler ble ført til havs. Båter ble løftet langt inn på land av kjempebølgene som rullet uavbrutt i fem døgn. På basen vokste pessimismen i takt med dagene som gikk.
Det kom ikke livstegn fra verken «Arthur», eller «Blia» som var over til Bremnes for å hente 35 bergensungdommer på flukt fra Gestapo.
«Blia», med den erfarne Ingvald Lerøy til rors, skulle aldri legge til havn igjen. Skuten forsvant i dypet med til sammen 42 mann ombord. Forliset ble det smerteligste tapet for Shetlands-gjengen under hele krigen.
Kjempet for livet
Da ingen av båtene hadde vist seg den sjette dagen, bestemte basekommandant Howard å rapportere både Blia og Arthur som tapt til Admiralitatet i London. Der måtte de til enhver tid har oversikt over tilgjengelig flotilje, for det var knapt med flytende ressurser i motstandskampene.
Det Howard eller de andre som speidet utover havet fra kjøkkenvinduene i Scalloway ikke var klar over, var at langt der ute et sted bak de ytterste bølgetoppene sto en mann til rors og kjempet for sitt eget og mannskapets liv.
Larsen hadde vært i kamp mot en tysk «Condor», og seiret.
Denne mannen skulle senere bli selve symbolet på norsk djervhet, forsvarsvilje, kampmot, stor sjømannskap og revelur krigstaktikk.
– Nei så sannelig!
– Eller var det syner som spilte dem et puss etter flere dagers nistirring utover mot bølgetoppene?
– Jo, så pinadø. Et under hadde skjedd!
Prikken som dukket opp på bølgetoppene for så å forsvinne ned i dalen igjen, var en båt!
På broen på den sønderknuste «Arthur» sto en blodskutt, skjegget og gjennomvåt skipper og klamret seg fast. I seks pinefulle døgn uten blund på øynene hadde han på ypperste sjømannnsvis holdt skuten flytende og på stø kurs.
Shetlands-Larsen var så sliten at han for en gangs skyld ikke klarte å manøvrere skikkelig til kai. Stavnen smalt inn i treverket på bryggepiren. (den dag i dag er merket der, til brygge-eierens store stolthet).
«Intet å bemerke»>
Før Shetlands-Larsen forlot det som var igjen av båten, skrev han i loggboken: «Intet å bemerke».
Han skulle komme til å skrive de samme ordene ytterligere 51 ganger. Å bli skutt i senk av tyske fly, kjempe mot ville orkaner, angitt av nazister og jaktet på av gestapister var liksom ikke noe å berette om i loggboken. Etter Larsens mening.
Forliste under jomfruturen – jaktet på av store tyske styrker
Skrivekløe led han i hvert fall ikke av.
I mellomtiden hadde Howard, som var budsendt ned til havnen, beordret en av karene sine til å hente den aller beste whisky som var å oppdrive. Det skulle ikke drikkes for å feire, men utelukkende for å få de slitne kroppene til å virke igjen. Noen solide slurker av denne flytende skotske maltmedisinen kan ved gitte anledninger gjøre de utroligste underverker. De lot seg ikke be to ganger.
Topphemmelig
Det tok ikke lang tid før Shetlands-Larsen var inne i sin dypeste søvn.
Det han ikke var klar over da han våknet neste kveld, var at kommandant Howard hadde skiftet ut nekrologskrivet til Admiralitatet med en topphemmelig beskjed.
Kopi ble overlevert personlig til statsminister Winston Churchill.
Innholdet i brevet kunne gjelde Europa-demokratiets fremtid:
– Jeg tror vi har funnen mannen som kan lede sabotasjeangrepet mot «Admiral von Tirpitz», lød den korte meldingen, men i kodet form.
Dermed var det mest vanvittige oppdrag under 2. verdenskrigen satt i gang. Å sette
den enorme flytende festningen «Tirpitz» ut av funksjon, ville være av overordnet betydning for krigens utfall.
«Tirpitz» måtte for all del uskadeliggjøres. Ellers kunne den viktige konvoifarten over Nord-Atlanteren mellom USA og Murmansk stoppe opp. Så fryktinngytende og farlig var det tyske uhyret.
«Operasjon Title» var et høvelig oppdrag for Shetlands-Larsen...