– Det var ille å være okkupert av en fremmed makt. Av den informasjonen som vi fikk her hjemme, forsto vi at det var tysk overlegenhet på de fleste fronter. Så forsvant den ene kjenningen etter den andre fra bybildet. Det begynte å gå rykter om at det ble organisert våpentrafikk over Nordsjøen fra baser på Shetland. Utpå høsten fikk jeg bekreftet at det var tilfelle og ville komme meg over for å delta i operasjonene.

Sommeren 1940 var Shetlands-Larsen tilbake i Fyllingsdalen etter å ha deltatt i den finske vinterkrigen der lille Finland kjempet mot den mektige Sovjetunionen.

Han hadde mange finske kamerater fra ti år til sjøs, og ville dra bortover for å hjelpe dem. Shetlands-Larsen vervet seg på sin 34 års fødselsdag 9. januar 1940.

Etter våpenstillstanden reiste han og de andre nordmennene tilbake til Norge der de deltok i kampene mot tyskerne østpå.

Rastløs sjømann

Da landsdelen måtte oppgis, dro den 160 mann store soldatgruppen nordover i landet. Målet var å komme seg til Nord-Norge der kampene raste fremdeles. Så langt kom de ikke.

8. juni kom den endelige beskjeden om at Norge hadde kapitulert.

Leif A. Larsen var av den rastløse typen, slik menn ofte blir når de reiser til sjøs i ung alder. Smaken av havet, den store verden og det søte livet ved landligge i Rio, Osaka, New York og Manila slipper aldri helt taket.

Shetlands-Larsen møte med sjømannslivet skjedde da han mønstret på skonnerten «Reykjavik» bare 16 år gammel. Etter avsluttet folkeskole var han løpergutt og hadde en kortere jobb på malerverksted.

Med unntak av et år hjemme i Bergen, selte Shetlands-Larsen til sjøs i ti år.

Verdifull kunnskap

I 1932 – samme året som han flyttet til Fyllingsdalen fra Sandviken – mønstret han av, og var så heldig å få arbeid hos grossist Wickne gjennom faren Anders Olai Larsen som var lagersjef i firmaet.

Faren drev også en såkalt reisendes båt som var en form for grossistbåt. Kundene var de utallige krambuene langs kysten og innover fjordene.

Leif A. Larsen hadde dette som sin arbeidsplass i åtte år. Kunnskapen han fikk i løpet av den tiden om hver eneste innseiling, nes, kai og skjør skulle komme godt med noen år senere. Det ble sagt at om Shetlands-Larsen at han hadde både draft, kompass og radar innebygd i hodet.

Selv om han var fargeblind var nattesynet som hos en katt.

I 1926 hadde Shetlands-Larsen fått innkalling til militærtjeneste, men slapp unna ved en feiltakelse.

Eksersisen som det het den gang varte bare i 48 dager, men nok til at soldatene lærte seg å lade en Krag Jørgensen og marsjere i takt.

Av en eller annen årsak så var det en annen Leif Larsen i Bergen som fikk innkallingsorden, slik at den opprinnelige Larsen aldri kom til å tre i kongens klær.

Fikk tips

Likevel skulle han en mannsalder senere motta så mange hedersbevisninger for sin krigsinnsats, at han ble verdens mest dekorerte sjøoffiser noensinne. Til og med selveste Mongomrey som var krigens største feltherre, ble synlig imponert under en middag på Bellevue etter krigen da han så alle dekorasjonene til Shetlands-Larsen.

– Hvordan foregikk din egen rømning til Shetland?

– Da jeg og noen kamerater fikk visshet om at det var opprettet skøytetrafikk mellom Shetland og Vestlandet, forsøkte vi å spore opp noen som kunne hjelpe oss med å komme over. De som hadde begynt å organisere motstandsarbeidet i Bergen var naturligvis forsiktige med informasjon om dette i fare for angiveri. Derfor var det lettere sagt enn gjort å finne en ledig båt.

En del nordmenn hadde allerede begynt å sko seg på å angi sine egne landsmenn til tyskerne. Dessuten var Gestapo i ferd med å få sitt svært velsmurte etterretningsnett til å fungere.

De første arrestasjonene på motstandsfolk skjedde allerede tidlig på høsten.

– Derfor bestemte vi oss for å finne en skøyte på egen hånd for å stikke av.

På trening i London

Omsider kom Shetlands-Larsen og en gruppe bestående av åtte andre menn napp gjennom en kontaktmann. De fikk tips om at det lå en liten skute klar i havnen på Sætrevik på Holsenøy.

I mørket søndag kveld 9. februar 1941 stakk de til havs med 35-foteren «Motig I».

En av dem som var med var Salo Gotfarb som ble berømt for å ha fanget en tysk general under det blodige slaget om Walcheren i Nederland i 1944. Han ble senere godt kjent som tegner i VG under navnet «Pedro».

Den 10 hestekrefters maskinen i «Motig I» fungerte greit mot Nordsjø-bølgene og de var fremme på Shetland vel et døgn senere.

Derfra ble de sendt til «Patriotic School» i utkanten av London som ble drevet av den britiske etterretningstjenesten.

På den tidligere pikeskolen ble flyktninger fra hele Europa samlet og forhørt. Det gjaldt naturligvis å luke ut eventuelle tyske spioner.

Senere ble Shetlands-Larsen sendt til et Stodham utenfor London for å trene i Kompani Linge.

Gjennom hele våren og sommeren ble det trent i nærkampmetoder og skyting.

Klart for første oppdrag

Så begynte høstmørket endelig å sige på. Det var den beste beskytteren for båtene som skulle over til Norge med agenter, sabotører, våpen og returnere med flyktninger.

Denne høsten begynte den første skikkelige organiserte farten over Nordsjøen. Hittil hadde det stort sett vært sporadiske turer.

I slutten av august var Shetlands-Larsen på plass i Lerwick.

England var under sterkt press på den tiden og kjempet en ganske enslig kamp mot Tyskland.

Det velsmurte tyske krigsmaskineriet seiret på alle fronter, og gjorde seg klar til å invadere England som var den siste frie bastion i Europa.

USA hadde ennå ikke engasjert seg aktivt i krigen, men hadde lovet våpenhjelp og varer til England.

USA mobiliserte først da Hitler erklærte nasjon krig etter det japanske angrepet på Pearl Harbor 7. desember. det var den tyske diktatorens største tabbe. Fra da ble kvelertaket langsomt strammet inn, og ikke sluppet før han skjøt seg i hovedkvarteret sitt i Berlin 7. mai 1945.

Kartlegge tysk virksomhet

Den eneste åpne linjen mot det europeiske fastlandet gikk over Nordsjøen. Dvs. helt åpen var ikke Nordsjøen. De som seilte over kunne risikere å bli skutt i senk av tyske fly eller oppbragt av tyske ubåter.

For engelskmennene var det veldig viktig å få kartlagt hvor de tyske slagskipene «Tirpitz», «Scharnhørst» og «Bismark» skulle operere.

Dette var de reneste flytende festninger som spredde enorm frykt med sin enorme bestykning. Hvert av skipene hadde nok ildgivning til nærmest å senke hele konvoier. å senke dem med flyangrep var utenkelig med datidens bomber.

For å finne ut av operasjonsområde til slagskipene og den øvrige tyske trafikken langs norskekysten, var det nødvendig å sende agenter over til Norge. Dessuten var det viktig å spore opp malmbåtene som gikk i trafikk mellom Narvik og de nordtyske havnene for enten å torpedere dem eller bombe den i senk.

Det var om å gjøre å forhindre at de livsviktige råvarene til den hjemlige krigsindustrien nådde frem.

Det hemmelige norske våpenet

England hadde stor manko av nødvendige båter, inklusive ubåter. All ledig flotilje som var å oppdrive måtte settes i beredskap i Kanalen i tilfelle tysk sjøinvasjon.

Derfor kom de norske fiskeskøytene som kom over til Shetland som sendt fra himmelen.

– I disse båtene og de unge norske guttene fikk vi et uventet hemmelig våpen som vi etter hvert kom til å dra stor nytte av. Til tross for at de fleste var unge, så hadde de enorm kjennskap til norskekysten. Deres kampmoral lå heller ikke tilbake for vår egen. Innsatsen med å frakte agentene våre og radiosendere over Nordsjøen, var av direkte vital betydning for krigens utfall, uttalte Arthur Schlater i 1981.

Han var øverstkommanderende for den britiske delen av Shetlands-trafikken. Schlater lever fremdeles i beste velgående i en alder av 85 år i Nord-Sussex.

Forliste på jomfruturen

Så var den store dagen omsider kommet for Shetlands-Larsen. Han hadde sett frem til å komme i aktiv tjeneste etter et halvt års trening.

19. oktober begynte jomfruturen. Shetlands-Larsen var styrmann ombord på «Nordsjøen». De skulle til Edøyfjorden på Nordmøre for å legge ut miner.

Overfarten gikk greit. Da de begynte å legge ut minene gjennom en luke i skipssiden blåste det opp. En svær bølge fylte kommet med vann.

«Nordsjøen» begynte å rulle. Utfallet kunne bli riktig ille, for fire av minene var ennå ikke lagt ut. Ved et slag mot treverket kunne de eksplodert når som helst.

Det ble en kamp på liv og død for å tviholde på minene, men til sist klarte karene å baske dem ut i den opprørte sjøen.

Minene lå seg til å flyte tre meter under overflaten slik at fiskefartøyer og rutebåter kunne passere uten fare. Men en fullastet malmbåt fra Narvik ville utløse eksplosjon.

Jobben var jobb og kursen ble lagt for Shetland igjen.

Men så skjedde det alle fryktet.

Nå hadde sjøen blåst skikkelig opp. En svær bølge løftet «Nordsjøen» høyt opp.

I det kraftige slaget mot sjøen i nedfallet, slo skuten lekk og tok inn så mye vann at motoren stoppet.

Det ble øst for harde livet, men forgjeves.

Jaget av tyskerne

Til sist måtte mannskapet forlate den synkende båten og gikk ombord i lettbåten. Det måtte komme seg til land og spore opp en kontaktperson som kunne få dem over Nordsjøen igjen.

Utpå dagen ble den halvt nedsunkne «Nordsjøen» oppdaget av en tysk vaktpost. Han forsto at det var noe muffens på ferde og slo alarm.

Det ble satt inn store styrker å oppspore mannskapet. I over en uke var Shetlands-Larsen og det fem manns store mannskapet på flukt.

Men som så mange ganger senere gled Shetlands-Larsen ut av de tyske fangarmene som en sleip ål.

I nattemørket og med en horde av tyske politisoldater hakk i hæl, klarte han å stjele en kutter ved navnet «Arthur».

31. oktober Stevnet de inn på havnen i Lerwick med Shetlands-Larsen til rors.

Da basekommandant Howard fikk rede på hvordan Shetlands-Larsen hadde ledet flukten forbi de mange vaktpostene, bestemte han seg på stående fot at denne fåmælte, men tydeligvis handlekraftige smartingen var klar for større oppgaver.

Shetlands-Larsen ble forfremmet fra styrmann til skipsfører.

Neste tur skulle gå med «Arthur» ved en våpenlast til Grova sør for Florø.

På den turen skulle Shetlands-Larsen komme ut for den verste Nordsjøstormen i manns minne. Det ble en helvetes overfart som ville tatt livet av alle andre, men ikke av denne revelure krigeren med ti liv ...