• Ørnahaugen 69/71, en av de best bevarte tomannsboligene på Ørnahaugen. (Foto:Byantikvaren 2015).

  • Vaktmesterbolig til Ortun ungdomsskole, Torgny Segerstedts vei 12. (Foto: Byantikvaren 2015)

  • Nedre Krohnegården 19, enebolig tegnet av Konow Lund. (Foto: Byantikvaren 2015)

  • Tomannsbolig på Ørnahaugen, tegnet av arkitekt Helge Gjøvag i 1953. (Tegning/illustrasjon: Byggesaksarkivet i Bergen kommune)

Fyllingsdalens historie del 6:

Eneboliger med historisk sus

Utbyggingen av eneboliger gir et bilde av sosiale ulikheter i Fyllingsdalen. Mens noen var enkle bolighus som hadde sin opprinnelse fra husmannsplasser, var andre tegnet av kjente arkitekter.

Tekst av Heming Hagen og Peter Forras ved Byantikvaren i Bergen kommune Tilrettelagt av Tonje Geithus i Sydvesten

Selv om det er borettslagene som dominerer boligbebyggelsen i Fyllingsdalen, er det også små enklaver av eneboliger i Dalen. Disse fører til at det blir en variasjon som «demmer» opp mot den ellers dominerende lavblokkbebyggelsen.

Etter utskiftningene på slutten av 1880-tallet og etableringen av flere gårdsbruk på tidligere husmannsplasser, ble det etter hvert også bygget spredte bolighus. Disse ble i hovedsak lagt i utmarksområdene eller i tilknytning til de etablerte gårdstunene.

Fra fritidsbolig til enebolig

Fra tidlig på 1900-tallet ble det utskilt eiendommer til fritidsboliger, dette er først og fremst innenfor gårdene Sælen og Helgeplasset. En del av disse er senere blitt endret til eneboliger. Den spredte boligbyggingen som en ser i starten av 1900-tallet er også innenfor gårdene Sælen og Helgeplasset. Enkelte av de eldste bolighusene som i dag står igjen, er rester etter tidligere gårdsbruk.

Midt i et boligfelt ved Folke Bernadottesvei står våningshuset igjen av et lite småbruk og gartneri som ble skilt ut fra Sælensminde i 1947, Folke Bernadottesvei 2. Dette var Einar Sælensminde gartneri. Bolighuset er fra slutten av 1940-årene og bygget ved etableringen av bruket.

Et annet eksempel er våningshuset på småbruket som er omtalt som Ortun gård. Bruket ble skilt ut fra Bolstad gård i 1938. Det er litt usikkert hvilken datering dette huset har, men trolig en gang i 1950-årene. Flyfoto fra 1961 viser det bygget som står i dag. Det ble noe endret ved en påbygging i bakkant i 1981, men har bevart sitt opprinnelige utrykk.

Sammenheng med veiutbygging

Boligbyggingen må sees i sammenheng med fullføringen av Ytrebygdsveien, men en tilknytning til Sælen, i 1910. Det ble da en gradvis økning i tilflyttere til Fyllingsdalen av folk som arbeidet i Laksevåg eller i Bergen. Denne boligutbyggingen ser en tydelig blant annet innenfor gården Helgeplasset.

Fra 1950 er det en klar økning i utparselleringen av eiendommer til boligbygging. Dette

er noe en ser på alle gårdene. Mange av boligene som ble bygget i løpet av 1950-årene er boliger med flere boenheter, ofte tomannsboliger. Til forskjell fra tidligere, ser vi det er vanligere å bygge ut mindre klynger med bolighus. Et eksempel på dette, er en del av utbyggingen på Ørnahaugen. Her ble det bygget flere boliger, en del tomannsboliger som er tegnet av arkitekt Helge Gjøvåg. Det er små variasjoner fra hus til hus, men de fremstår som en helhet. To av husene, Ørnahaugen 65/67 og Ørnahaugen 71/69 er lite endret.

Sosiale ulikheter

Eneboligene gir også et bilde av sosiale ulikheter, da de spenner fra enkle bolighus som har sin opprinnelse fra husmannsplasser til eneboliger tegnet av kjente arkitekter. Et eksempel på dette er murvillaen med adresse Nedre Krohnegården 10 (tidl. Dag Hamarskjølds vei 111) som er tegnet av arkitekt Einar Oscar Schou (1877-1966) og oppført i 1946. Denne eiendommen var utskilt fra gården Nebbestølen i 1942, da som et småbruk, Nydal. Eneboligen er meget påkostet til å være et enkelt småbruk.

I tillegg til å være et småbruk ble det også etablert et maskinverksted, og garasjebygget som står der i dag ble bygget som en del av maskinverkstedet. Ut fra byggesøknaden om en ny garasje i 1956 går det frem at det var et stort behov for dette i Fyllingsdalen da nærmeste maskinverksted var på Skjold.

En annen påkostet enebolig finner vi på Nedre Krohnegården 19. Dette var del av gårdsbruket Nedre Lauvåsen. I 1939 ble dette gårdsbruket kjøpt av Johannes Øvrebø og det ble etablert en minkfarm her. Dette har trolig vært en næring med god avkastning. Carl Øvrebø, trolig sønnen til Johannes Øvrebø, fikk da bygget en ny enebolig i 1961. Dette er en stor villa tegnet av arkitekten Konow Lund.

Vaktmesterboliger

I tilknytning til den store utbyggingen av Fyllingsdalen ble det bygget noen få eneboliger som vaktmesterboliger til de ulike skolene. Eneboligene ble da bygget samtidig med skolene og stort sett av samme arkitekt. Et eksempel på dette er vaktmesterboligen til Ortun ungdomsskole, Torgny Segerstedst veg 12.

Det ble også bygget en del eneboliger i lommer mellom de store borettslagene, og som videre fortetting i områder der det allerede var noen eneboliger. Karakteristisk er at fra 1970-årene var det mest vanlig med type-hus. Dette ser en i det lille feltet med eneboliger i Nebbeveien. Her er et av husene arkitekttegnet (Nebbeveien 10) og de resterende er typehus fra T Hus (Nebbeveien 12) og Florvaag Bruk As (Nebbeveien 14, 16, og 18).

Andre saker