• Kari Hoffmann og Magne Angvik er to av fem i redaksjonskomiteen som står bak historieserien om Fyllingsdalen. (Foto: Kim Bøyum)

Kommer ut med nytt bind om Fyllingsdalens historie

Tredje bok i den lokalhistoriske serien «Fyllingsdalen før i tiden» kommer ut rett før jul.

– Trykkeriet har lovet oss at bøkene skal være i butikk senest mandag 21. desember, opplyser Magne Angvik, medlem i redaksjonskomiteen som står bak historieserien om Fyllingsdalen.

Redaksjonen har tidligere kommet ut med to bøker om Fyllingsdalens historie. I 2015 kom bind én i serien, mens seriens bind tre kom ut i 2017. Nå kommer bind to akkurat i tide til årets julehandel.

– Dette bindet har hovedvekt på hvordan folk hadde det på 1800- og 1900-tallet i Fyllingsdalen. På hvordan de levde og hva de arbeidet med i denne perioden.

– Planen var hele tiden at bind tre skulle handle om krigen og innlemmelsen av Fyllingsdalen i Bergen i 1955. Vi hadde mange lokale kilder som hadde opplevd krigen, men de var i ferd med å falle fra. Av den grunn fremskyndet vi bind tre, slik at vi fikk med oss de kildene som kunne fortelle oss mye om hva som skjedde i Dalen under krigen, forklarer Angvik.

– Er det noe du særlig vil trekke frem fra boken som kommer ut nå?

– Jeg synes det er veldig mye spennende i denne boken. Vi starter med å fortelle om veibygging, og prøver å vise hvor viktig de gamle veiene har vært for den videre utbyggingen av Fyllingsdalen.

Jobber gratis

Arbeidet med å skrive Fyllingsdalens historie startet før tusenårsskiftet. I dag består redaksjonen av hovedredaktør Stein Ugelvik Larsen, medredaktør Kari Hoffmann, samt redaksjonsmedlemmene Magne Angvik, Kjell Sælensminde og Olaug Sælen Solheim.

– Stein Ugelvik Larsen og jeg har vært med hele veien. De fleste i redaksjonen har vært med veldig lenge, de også. I tillegg har en rekke andre personer bidratt, enten som kilder eller ved at de har levert ferdig materiale til boken.

Det er ingen ansatt i prosjektet, eller lønnet på annet vis.

– Alt er gratisarbeid fra alle som bidrar. Det er vi veldig takknemlige for.

Mange kilder

Redaksjonen har hatt rikelig med kilder i arbeidet med å fortelle historien om Fyllingsdalen.

 

Hovedredaktør Stein Ugelvik Larsen har flyttet til Nesodden, men er fortsatt like ivrig i arbeidet med Fyllingsdalens historie. (Arkivfoto: Kim Bøyum)

 

– Folk har kommet til oss med tips om kilder og historier. Mange privatpersoner har levert oss materiale. Vi har også gått gjennom tilgjengelig arkivmateriale, samt arkiver etter lag og organisasjoner som husmorlag og idrettslag. Og vi har intervjuet folk. Vi har vært veldig nøye med å være tro mot kildene, understreker Angvik.

– Har det vært et kontinuerlig arbeid, eller har dere hatt pauser mellom de ulike bokutgivelsene?

– I begynnelsen var vi alle i jobb, så da gikk det litt i rykk og napp. Men de senere årene når vi har blitt pensjonister har vi kunnet jobbe mer kontinuerlig med dette.

Har tatt opp lån

Hele prosjektet er et privat tiltak, og har ikke hatt offentlig støtte slik det er ofte er vanlig i slike prosjekter. Selv om redaksjonen har jobbet gratis, koster det likevel penger å gi ut bøker, særlig er det utgifter til trykking.

– Det har vært litt av et slit. Vi har måttet gått på tiggerferd. Vi har fått litt penger fra kommunen, bedrifter, lag og organisasjoner. I tillegg har vi også fått en del penger fra enkeltpersoner.

– Til det siste bindet har vi faktisk måttet ta opp et lån for å få boken utgitt. Disse pengene har vi fått låne av Fyllingsdalen Historielag.

Den første landhandelen

– Fyllingsdølene er heldige som har redaktør Stein Ugelvik Larsen, som selv om han er flyttet fra dalen står ved løftet sitt om å fullføre bokverket, sier medredaktør Kari Hoffmann.

– Vi er mange nye fyllingsdøler som ikke har kunnskap om livet slik det var i Fyllingsdalen før asfalt og betong gjorde sitt inntog og forvandlet jordbruksbygden til en moderne bydel: Utviklingen utover på 1900-tallet hvor folk fra Laksevåg og Bergen bygget hytter og hus og bosatte seg her. Veier og kommunikasjon gjorde området mer tilgjengelig. Småindustri og handel vokste frem. Den første landhandelen kom først etter krigen i 1947, forteller Hoffmann.

Hun sier at ungdomslaget lenge var en drivende kulturfaktor.

– Etter hvert som befolkningen økte, vokste andre organisasjoner frem, som husmorlag, velforeninger og helselag. Organisasjoner og lag utenfra la sine aktiviteter til området, allerede i 1867 hadde Nordnæs Bataillion sin første landtur til dalen, sier Hoffmann.

Stor interesse

Ifølge Angvik er fyllingsdølene sugne på egen historie.

– De to bokhandlene på Oasen, som er vår hovedsalgskanal, har fått mange spørsmål om når neste bind kommer. Så ja, fyllingsdølene er interesserte. Vi har jobbet intenst for å få boken klar til julehandelen.

– Hva er det som driver dere til å bruke mye av fritiden deres til å skrive historiebøker om Fyllingsdalen?

– Jeg er selv historiker og jobbet på høyskolen. Det er naturlig å være opptatt av miljøet en bor i. Vi ville gjerne skrive en bok som ser historien innenifra ved å bruke lokale kilder, sier Angvik.

Hoffmann mener skolene i bydelen nå bør benytte muligheten til å bruke verket i undervisningssammenheng.

– Historien må fortelles, ellers går den i glemmeboken. Her er det mye historisk stoff å øse av, og mange temaer å gripe fatt i.

Av

Tonje Geithus

tonje@sydvesten.no

Kim Bøyum

kim@sydvesten.no

FYLLINGSDALEN FØR I TIDEN, bind 2: LIV OG ARBEID GJENNOM HISTORIEN

Kapittel 1: Veier og kommunikasjon

Kapittel 2: Politikk og politiske profiler frem til 2. verdenskrig

Kapittel 3: Lokalt næringsliv – knyttet til jordbruket – nær byen

Kapittel 4: Handel og lokal økonomi

Kapittel 5: Kirke, Religiøse organisasjoner og kristen tradisjon

Kapittel 6: Ungdomslaget og Husmorlaget – to av de viktigste organisasjonene i dalens

kulturliv

Kapittel 7: Sport og idrett

Kapittel 8: Velforeningene

Kapittel 9: Hytter og friluftsliv

Kapittel 10: Frivillig arbeid for helse og velferd

Andre saker