Avslører tøff maktkamp om bombing av Laksevåg

Det var Royal Navy som fikk presset gjennom bombeangrepet på Laksevåg 4. oktober 1944. RAF Bomber Command motsatte seg angrepet på Laksevåg på det sterkeste. [caption id="attachment_3403" align="alignleft" width="614" caption="Statsarkivar Yngve Nedrebø (bildet) og journalist Bjørn Davidsen presenterte sin nye bok «Bombemål nr. 102 Bergen» på medlemsmøtet til Laksevåg Kultur Historisk Forening. (Foto: Henning Jensen)"]Statsarkivar Yngve Nedrebø (bildet) og journalist Jan Davidsen presenterte sin nye bok «Bombemål nr. 102 Bergen» på medlemsmøtet til Laksevåg Kultur Historisk Forening. (Foto: Henning Jensen)[/caption] Det kommer frem i boken «Bombemål nr. 102 Bergen» som blir lansert på kulturhuset Lyst og Fryd på Laksevåg åttende november. Det er statsarkivar Yngve Nedrebø, journalistene Bjørn Davidsen og Ingebjørg Jensen, samt flere krigseksperter som står bak boken. Forfatterne har fått tilgang til 55 000 sider med dokumenter og bilder fra krigsarkivene i England. Bortkastet bombing Yngve Nedrebø og Bjørn Davidsen presenterte de største og mest oppsiktsvekkende nyhetene fra boken på et møte i Laksevåg Kultur Historiske Forening (LKHF) i Kommandantboligen i Gravdal onsdag i forrige uke. – Jeg både tror og håper denne boken vil skape debatt. Vi har dokumentert at det var stor uenighet mellom Royal Navy (sjøforsvaret) og RAF Bomber Command (flyvåpenet) om bombingen av Laksevåg, sier Nedrebø. Han sier at dokumentasjonen viser at bombingen av Laksevåg og ubåtbunkeren «Bruno» ikke hadde noen som helst reell betydning for bekjempelsen av de tyske ubåtene. Bombingen var totalt bortkastet i den forstand at den ikke hadde noen innvirkning på krigens gang. Flyvåpenet mente at ubåtbasen på Laksevåg ikke utgjorde en stor trussel. Royal Navy vant – Sjøforsvaret var veldig opptatt av å ramme alle de tyske ubåtinstallasjonene og presset på for å sette Laksevåg på listen over flyvåpenets bombemål. Flyvåpenet derimot viste til den mislykkede bombingen av ubåtbunkere i Frankrike og mente at det ikke var mulig å forstyrre byggingen eller ødelegge ubåtbunkeren på Laksevåg. Årsaken var at bombene som ble brukt var helt uegnet til å ødelegge den massive betongkonstruksjonen, sier Nedrebø. Sjøforsvaret vant likevel maktkampen. I slutten av september 1944 fikk sjøforsvaret gjennomslag for å bombe Laksevåg, på samme måte som bunkerne i Biscayabukten, etter å ha gått via Chiefs of Staff (den øverste militærledelsen). Mål nr. 102 Den fatale bombingen av Laksevåg var et kompromiss. Årsaken til at angrepet som drepte 193 sivile, deriblant 61 barn på Holen skole, ble gjennomført 4. oktober var at det ikke passet å slippe bomber over Tyskland den dagen. Dermed rykket Laksevåg kraftig oppover på listen over bombemål, og ble prioritert. Laksevåg var mål nummer 102 på bombe-listen. – I boken beskriver vi hvordan sjøforsvaret presser luftforsvaret til å sette Laksevåg opp som bombemål nr. 102. Dette gjør de selv om de vet at de ikke kan ødelegge «Bruno». Men de kan forsinke byggingen ved å ødelegge såkalt infrastruktur. Vi gir detaljbeskrivelser om hvordan Bomber Command bomber Laksevåg massivt med 150 bombefly, og hvordan bombeangrepet oppleves fra bakken, sier Davidsen. Han forteller at den engelske militærledelsen på forhånd hadde tegnet inn en sirkel på kartet med ubåtbunkeren i midten. Alt som var innenfor sirkelen ble regnet som mål. – Skolen var mål Holen skole lå innenfor denne sirkelen og var derfor regnet som et mål for bombene. Holen skole ble truffet av tre bomber. – Holen skole var innenfor radiusen av det som ble regnet som treff. Holen skole var regnet som den største og sikreste skolen i regionen. Skolen hadde tilfluktsrom så en antok nok at skolebarna var sikre. Det var heller ikke i utgangspunktet planen å bombe om morgenen 4. oktober, men om ettermiddagen 3. oktober. Sløydsalen, hvor en hel skoleklasse omkom, var sikret så en trodde barna var trygge der. Det var de altså ikke, sier Nedrebø. I boken kommer det frem at det ikke forelå noen ordre om å evakuere skolen. Ingen på Laksevåg visste om angrepet 4. oktober. Midt i røyken Forfatterne av «Bombemål nr. 102 Bergen» har funnet dokumentasjon som viser at Laksevåg ikke ble teppebombet, slik enkelte har hevdet. De har også dokumentert at militærledelsen i England så på angrepet på Laksevåg som vellykket. – I løpet av noen minutter etter at bombingen var startet var det så mye støv og røyk på bakken at målene ikke kunne sees fra luften. Da ga ledelsen for angrepet (Master bomber) den fatale ordren: Bomb midt i røyken. Men da var det røyk over alt, og derfor gikk det slik det gikk på Laksevåg, sier Davidsen. Nedrebø fortalte at det var de illegale avisene som kuppet sannheten etter bombeangrepet. Skylden ble lagt på de lokale myndighetene, ikke på de allierte. – Vi legger frem mye ny dokumentasjon fra Laksevåg kommune og lensmannsarkivene som viser at ordfører Arne Normann ikke kan klandres for tragedien på Holen skole. Vi har også funnet evakueringsplaner for Laksevåg sentrum, og dokumentasjon som viser at ordføreren ønsket å evakuere allerede i 1942, sier Nedrebø. – Milorg ble ikke varslet Da Vibeke Løkkeberg i 2007 hevdet at Milorg var informert om at Laksevåg kom til å bli bombet 4. oktober 1944, og at milorgfolk reddet ut sine egne barn før Holen skole ble bombet, ble hun anmeldt av motstandsmannen August Rathke for ærekrenkelser. Det ble en voldsom krangel, og mange på Laksevåg ble rasende av Løkkeberg sine påstander om at motstandsfolk reddet sine egne barn og slik ofret skolebarna på Holen skole. Løkkeberg hevdet at ubåtbunkeren ikke var målet, men at målet var å ramme sivil virksomhet som kunne komme i hendene på russerne etter krigen. – Milorg ble ikke varslet i forkant av bombeangrepet 4. oktober. Og befolkningen på Laksevåg ble ikke brukt som levende skjold mot bombing slik Kongen antydet etter krigen, sier Nedrebø. Forfatterne av den nye boken mener de har funnet ut hvorfor misforståelsen om at Milorg var informert har oppstått. – Milorgs Minde-gruppe, og dens leder Arnfinn Finne var informert og skulle rykke ut i forbindelse med en hemmelig operasjon ved navn «Skylark» som ble planlagt på samme tid som bombingen av Laksevåg. Finne visste at noe skulle skje, og at det var snakk om nattlig aktivitet. Men Milorg visste ikke om bombeangrepet som traff Holen skole, sier Nedrebø.
Denne artikkelen er importert fra vår gamle avis og kan derfor ha mangler. Vi jobber med å oppdatere alle artiklene i arkivet vårt.