• Hold avstand. Det kan bli litt liv når jeg sjekker den neste rammen, advarer Bård.

  • Bård anslår at han har 50 000 bier.

Med honning som hobby

Hardtarbeidende, fredelige, nyinnflyttede og glade i søtt. Titusener av bier har nå tilhold i Krohnegården.

Klokken er tolv en lørdag formiddag i Krohnegården. Et steinkast fra bilveien står en mann kledd i hvitt. Kjeledress, hansker, hatt og netting. Bak summer det av liv i to grå og grønne kasser. Turgåere kaster nysgjerrige blikk, men ingen tør å gå helt bort.

Bård Karsten Gustavsen (30) skal se til titusener av flittige sesongarbeidere, og forklare hvorfor han og kompisen Johan Espelid fra Bønes ble birøktere. Det er ingen enkel oppgave.

Det har jeg tenkt mye på, og det er mange som spør, men jeg er ikke sikker. Tanken har vært der lenge. Det var vel skriveriene om at det ble stadig færre bier som fikk det frem i hjernebarken, sier Bård.

De siste to-tre årene har flere medier satt søkelys på at honningbiene forsvinner. Det kan få alvorlige følger for plantelivet. Nå skal det imidlertid ikke stå på bestøvningen øverst i dalen.

Mye honning

Fra kuben i Krohnegården kan Bårds bier forflytte seg flere kilometer på nektar-jakt. På birøkterspråket snakker man om «trekk», en betegnelse på at blomstene gir godt med nektar som biene kan hente. I sommer har det vært godt trekk.

Fint vær og opphold er viktig. Hvis det er det vi kaller «badevær» blir det mye honning, sier Bård.

Han anslår at bigården har gitt 15 kilo honning siden den ble flyttet fra Montana til Krohnegården for to og en halv måned siden. Der hadde den stått siden den ble kjøpt i juni i fjor. I ett toppår kan hver kube gi 30 kilo honning.

Vi hadde lyst å flytte bigården til nærområdet. Nå kan jeg sykle fra Bønes når jeg skal se til biene. Samtidig er området lett tilgjengelig med bil når vi skal frakte utstyr. Det blir en del tunge løft, sier Bård.

I månedsskiftet februar/mars i fjor begynte Bård og Johan på et nybegynnerkurs i regi av Bergenske Birøkterlag som varte gjennom hele sesongen. Fra de fikk sin egen bigård i juni produserte de seks kilo honning. Den ble gitt vekk som gaver til familie og venner. Hva som skjer med årets honningproduksjon er usikkert.

Det er litt for lite til å sende inn til Honningcentralen, men litt vel mye å gi bort som gaver, smiler Bård, mens han varsomt tar opp en ny ramme med bier.

Du bør holde litt avstand nå, lyder rådet til Sydvestens utsendte, for anledningen uten birøkterdrakt.

Bård insisterer imidlertid på at biene hans er snille. Selv har han bare blitt stukket en gang. Det var til gjengjeld svært ubehagelig.

Det var forrige tirsdag. Jeg reagerte ganske voldsomt. Ankelen hovnet opp og jeg fikk vondt for å gå. Men jeg skal tåle det når det skjer så sjeldent.

Vil utvide

Grønn etat har gitt de to kompisene tillatelse til å drive med bier i Krohnegården i ett år, som en prøveordning. Det eneste kravet fra etaten er at kubene skal plasseres minst femten meter fra nærmeste tursti.

Går alt etter planen søker de på nytt neste år. På sikt vil de også utvide til seks kuber. I følge Bård gir en utvidelse lite ekstraarbeid, men mye mer honning. Det er imidlertid ikke snakk om å drive profesjonelt. Både Bård og Johan jobber i oljebransjen.

Kubene trenger tilsyn en gang i uken, eller hver andre uke, avhengig av om det er sesong eller ikke. Hver tur til bigården tar om lag en time.

Mange ganger er vi bare innom for å se hvordan det går uten å gjøre noe spesielt. Som nybegynnere bruker man gjerne litt ekstra tid. Men det går med en del tid til vedlikehold av utstyr og bearbeiding av honningen.

Bård tar frem en kniv og skjærer løs en smaksprøve fra et medbrakt stykke. Honning får navn etter hvilke blomster biene har hentet nektar fra. Mangfoldet av planter i Krohnegården gjør det vanskelig å plassere denne honningen, men den smaker ganske likt lindehonning. Det vet Bård fordi bigården på Montana stod i et område med mye lindetrær.

Sesongen er delt i to. Juni er en måned med godt trekk, før det roer seg litt ned igjen i juli. I august og september er det høysesong for lynghonning. Da flytter mange birøktere kubene sine til områder rike på røsslyng. Bård og Johan har bestemt seg for å gi Krohnegården en sjanse, men er åpen for å flytte hvis produksjonen faller.

– Som nybegynnere må vi vare prøve oss frem. Så langt har Krohnegården vært veldig bra.

Av

Jon Vaag Eikeland

jon@sydvesten.no

Fakta:

  • Det er ca. 45 000 bikuber i Norge i dag.
  • I 2003 var det om lag 3000 birøktere i Norge, de fleste av disse hobbyrøktere.
  • En kube produserer normalt mellom 15 og 30 kilo honning i året.
  • Klimagrensene for honningproduksjon er stort sett de samme som for fruktdyrking.
  • Produksjonen foregår først og frem på rasen krainerbie, som har høyere produksjon enn den brune nordiske bien. Flere birøktere holder buckfastbier som er en krysningsart av de to førstnevnte. Det er denne arten man nå finner i Krohnegården.

Kilde: Store norske leksikon og Norges birøkterlag.

Relaterte saker