• Trond Olav Skrunes var Sydvestens redaktør fra 1999 til 2006. Etter et par år i BA og ni år i BT har han de siste to årene pendlet fra Fyllingsdalen til Oslo for å være leder for VGs nyhetsavdeling. (Foto: Privat)

25 år med Sydvesten:

Fra Sydvesten til VG

I 2005 mottok Sydvesten-redaktør Trond Olav Skrunes Skup-diplom for den såkalte Glattcelle-saken. Arbeidet står igjen som det store journalistiske høydepunktet i avisens historie.

Det hele startet med en notis om et innbrudd på Ortun skole i april 2004. Poltiet fortalte om en knust rute og en dør som var sparket inn, og at seks mindreårige gutter var pågrepet.

En måned senere fikk redaktør Trond Olav Skrunes telefon fra moren til en av de pågrepne guttene. Hun reagerte på hvordan guttene hadde blitt behandlet av politiet, og sendte siden et leserbrev til Sydvesten som hun ba om å få på trykk anonymt.

− Leserbrevet inneholdt mange påstander som ikke kunne stå uimotsagt. Jeg forklarte moren at dette måtte jobbes med journalistisk, sier Skrunes i dag.

Henvendelsen fra moren ble starten på en hel serie redaksjonelle saker om det som hadde skjedd med guttene. De pågrepne på 14 og 15 år var ifølge leserbrevet blitt påsatt håndjern, satt i glattcelle og avhørt av politiet uten at barnevernsvakt eller foreldre var med.

«Kløkt og årvåkenhet»

De påfølgende månedene publiserte Sydvesten en rekke artikler om politiets maktbruk mot barn. Politiet ble frikjent av SEFO (det som i dag heter Spesialenheten for politisaker), men Skrunes fortsatte å stille spørsmål. Følgen av gravejournalistikken ble at Riksadvokaten fant det nødvendig å presisere at det er ulovlig å pågripe barn under 15 år.

For Skrunes og Sydvestens del endte saken med at avisen ble tildelt et høythengende SKUP-diplom (Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse). Plutselig ble Sydvesten omtalt i de store norske mediene. I SKUP-juryens begrunnelse het det at «det uvanlige var den kløkt og årvåkenhet redaktøren i akkurat denne vesle ukeavisen møtte saken med».

Beskytte enkeltmennesker

I sin egen metoderapport har Skrunes skrevet om hvordan det var å arbeide med saken som journalist i en liten lokalavis. Han hadde liten erfaring med krimjournalistikk.

«Jeg følte nok at jeg til tider beveget meg på tynn is. På et tidspunkt var jeg også usikker på om jeg gikk for langt i å hjelpe foreldrene. I ettertid kan jeg likevel ikke se at jeg kunne ha løst saken på en annen måte. Jeg mener det var vår oppgave å jobbe for og med de to familiene», skrev Skrunes i sin rapport, og viste til paragraf 1.5 i Vær Varsom-plakaten.

Denne paragrafen slår fast at «det er pressens plikt å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep og forsømmelse fra offentlige myndigheter, private foretak eller andre».

− Jeg husker at det var en spesiell og krevende sak, men jeg opplevde den som spennende, og ikke minst viktig for familiene som var involvert, sier Skrunes i dag.

Leder i VG

Etter syv år i Sydvesten (1999-2006) gikk veien for ham videre til BA og senere BT. For et par år siden ble han plukket opp av VG, der han nå er leder for nyhetsavdelingen.

− Alle som er glade i nyheter og journalistikk, ville likt å jobbe i VG, sier Skrunes.

− Men du bor fortsatt i Fyllingsdalen?

− Ja, og pendlingen til Oslo er nok det minst trivelige med å jobbe i VG. Fyllingsdalen er hjemme for meg nå, selv om jeg kommer fra Tysvær.

Slik var det defintivt ikke da han startet i Sydvesten for 20 år siden.

− Jeg hadde vært student, og søkte jobben mer som en tilfeldighet. Jeg hadde vel vært i Fyllingsdalen én gang, og ante ingenting om hva som var i området.

− Hva husker du fra hverdagen som Sydvesten-journalist?

− Det å dekke sport har jeg verken gjort før eller siden, men det var en takknemlig oppgave i Fyllingsdalen. Du hadde Fyllingen håndball, Frøya basket og Løv-Ham, som hadde sin storhetstid. Men jeg så veldig mange fotballkamper med helt middels fotballspillere, humrer Skrunes.

Av

Kim Bøyum

kim@sydvesten.no

Relaterte saker