• Slik så det ut på Holen skole etter bombingen.

75 år siden bombingen av Laksevåg:

Tragedien må ikke bli glemt

LEDER: Det skjedde i «vår gate» i «vårt nabolag», for bare 75 år siden.

I dag, 4. oktober, er det 75 år siden Laksevåg ble bombet av våre allierte. I løpet av en time ble 1432 bomber sluppet over Laksevåg.

Holen skole ble spesielt hardt rammet. 67 barn, tre lærere og én vaktmester ble drept. Til sammen ble 193 norske sivile, tolv tyske soldater og 20 mannskaper på et tysk malmskip drept. Ingen vet hvor mange russiske krigsfanger som omkom. Totalt tok de britiske bombene livet av langt over 200 mennesker på Laksevåg denne svarte onsdagen.

I forbindelse med jubileet har Sydvesten publisert det sivile luftverns loggbok for 4. oktober 1944. Det er rystende lesing. Nøkternt og saklig fremgår det i loggen hvilken tragedie som utspiller seg på Laksevåg. Klokken 09.45: «Holen alarmplass ber om all mulig hjelp». Klokken 11.38: «Ry-sjefen: Send alle ledige hjelpemannskaper til Holen skole, ta med lykter. Liktransportbil til Holen skole. Lik kjøres til Gades institutt». Klokken 14.57: «Gades institutt: Snart ikke plass til flere lik». Det meldes samtidig om barn som går lite påkledd rundt i gatene, og det bes om opplysninger om hvor barna kan bringes.

Tragedien som utspant seg på Laksevåg, er så voldsom at den nesten ikke er til å fatte. Men det skjedde, og dette er hverken fjern fortid eller i et land langt borte. Det skjedde i «vår gate» i «vårt nabolag», for bare 75 år siden. 

På Laksevåg lokalmuseum har Laksevåg kulturhistoriske forening (LKHF) satt opp en utstilling om 4. oktober 1944. Leder i LKHF Berit Berntsen håper mange, spesielt skoleklasser, vil besøke utstillingen. Det håper hun fordi hun er bekymret for at tragedien som utspant seg på Laksevåg blir glemt. Hun forteller om lærervikarer på Holen skole som ikke har hørt om at Holen skole ble bombet, og hun forteller om det hun opplever som lite bevissthet blant mange om tragedien. Det er bekymringsfullt. Berntsen mener skolene har hovedansvaret for å unngå at tragedien blir glemt. Det ansvaret bør skolene ta.

Dette er en del av vår historie, en historie som våre barn og unge bør ha som en del av pensum på skolen.

Bombene som drepte over 200 mennesker på Laksevåg 4. oktober, ble sluppet av våre allierte. Det var ingen feilbombing, kom det fram i arbeidet med boken «Bombemål S/N 102 Bergen» fra 2012. De fleste bombene traff innenfor der de skulle. Ubåtbunkeren og verftsområdet var hovedmålet, Holen skole lå 150 meter i luftlinje fra et av de to siktepunktene, altså innenfor blinken som flygerne skulle sikte mot. Dette er selvsagt rystende fakta som er vanskelig å fatte.

Ingebjørg Jensen, som er frilansjournalist, forfatter og tegner, har skrevet bok, laget film og skrevet en rekke artikler om bombingen av Laksevåg. «At bombingen skjedde ved en feil, har nok fungert som en trøst eller bortforklaring for mange. Folk har villet tro at de sivile blir tatt hensyn til, men den militære logikken fungerer annerledes. Jeg er opptatt av sannheten og av å formidle: Dette er konsekvensene av krig. Slik tenker de militære», sier Jensen.

Tragedien på Laksevåg er en av de største enkeltstående tragediene som rammet Norge under den andre verdenskrig. Våre barn og unge bør få anledning til å bli kjent med denne delen av vår historie, en historie som kan bevisstgjøre dem om krigens grusomheter og krigens logikk.

Av

Mette L. Skulstad

skulstad@sydvesten.no

Bombingen av Laksevåg

4. oktober 1944 slapp britene over 1400 bomber for å ramme tyskernes ubåtbunker, verftet og fabrikkene like ved.

193 norske sivile omkom. Blant dem var 67 elever og fire ansatte ved Holen skole. På Kleivdals lærfabrikk omkom 37 arbeidere. På Bernt Iversen & Søns Fabrikk ble elleve personer drept.

Tolv tyske soldater og 20 mannskaper på et tysk malmskip ble drept. Ingen vet hvor mange russiske krigsfanger som omkom.

I tap av menneskeliv var dette den største sivile katastrofen i Norge under andre verdenskrig.

Kilder: Wikipedia, «Bomber over barneskolen» av Ingebjørg Jensen, «Holen skole gjennom 90 år».

Relaterte saker