• − Jeg er opptatt av sannheten og av å formidle: Dette er konsekvensen av krig, sier Ingebjørg Jensen. (Foto: Kim Bøyum)

75 år siden bombingen av Laksevåg:

Det var ingen feilbombing

Veldig lenge het det at Holen skole ble bombet ved en feil. Men skolen befant seg innenfor bombeflyenes «blink», og angrepet ble betegnet som en suksess av engelskmennene.

− De fleste bombene traff innenfor der de skulle. Militært sett var det ingen feilbombing. Britene kalte det for presisjonsbombing fordi målet var et avgrenset område. Men dette området var stort, og inneholdt både skole og mye sivil bebyggelse. I rapportene etter angrepet var det ett ord som gikk igjen: «Successful».

Det sier Ingebjørg Jensen, som har skrevet og tegnet boken «Bomber over barneskolen». I boken er hendelsene 4. oktober 1944 framstilt i tegneserieform, i tillegg til at flere av dem som overlevde bombingen er intervjuet.

Nå kommer Jensen med en oppdatert versjon av boken som første gang kom ut i 2006. I den nye utgaven har hun en egen side der mytene om Holen-bombingen blir tilbakevist.

Innenfor «blinken»

Fremdeles lever myten om at flygerne var uerfarne, og at det var feilbombing som gjorde at de traff skole og bebyggelse, forklarer Jensen. Men noen i forfattergruppen bak boken «Bombemål S/N 102 Bergen» dro til London og trålte tusenvis av dokumentsider for å finne ut mer om årsakssammenhenger og hendelsesforløp. Dette ga helt ny innsikt om bombingen.

Mannskapene som utførte bombingen, kom fra Bomber Commands 6 Group, som hadde lang erfaring i gjennomføring av slike bombeangrep. Flygerne hadde fått oppgitt to siktepunkt som var sentrum i de såkalte målområdene. Siktepunkt A var ubåtbunkeren Bruno og siktepunkt B var verftsområdet. Disse punktene utgjorde sentrum i to sirkler som begge hadde en diameter på 340 meter. Holen skole lå 150 meter i luftlinje fra siktepunkt A, og var med andre ord innenfor «blinken» som flygerne skulle sikte mot.

Myten lever

− Disse opplysningene kom veldig tydelig fram i forbindelse med utgivelsen av «Bombemål S/N 102 Bergen» for syv år siden. Nyhetsdekningen rundt utgivelsen var også bra. Men jeg opplever stadig at opplysningene ikke har nådd fram hos veldig mange, sier Jensen.

Hun har jobbet for Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken og Raftostiftelsen, og på den måten holdt opplegg for diverse skoleklasser. Da starter hun gjerne med å spørre skoleelevene om de vet noe om Holen-bombingen.

− Det nesten alle har hørt, er at det var en feilbombing. Og det sier de fortsatt. Det virker ikke som om noe har forandret seg etter opplysningene som ble grundig bekreftet i 2012. Dessverre tror jeg også at Frank Aarebrot bidro til at folk fortsatt tror på myten da han i sitt foredrag «200 år på 200 minutter» (direktesendt på NRK i forbindelse med 75-årsmarkeringen for den tyske invasjonen av Norge, red.anm.) gjentok nettopp at Holen-bombingen skjedde ved et mistak, sier Jensen.

Har fungert som trøst

Hun har skrevet en rekke artikler om konsekvensene av bombingen for de som overlevde. Tragedien har langt på vei blitt fortiet helt opp i vår tid, noe som nok har sammenheng med at det var Norges allierte som sto bak. Selv har Jensen opplevd å få kjeft av folk som opplevde bombingen fordi hun har fremholdt at bombene traff innenfor britenes målområder.

− At bombingen skjedde ved en feil, har nok fungert som en trøst eller bortforklaring for mange. Folk har villet tro at de sivile ble tatt hensyn til, men den militære logikken fungerer annerledes. Jeg er opptatt av sannheten og av å formidle: Dette er konsekvensen av krig. Slik tenker de militære.

PS: En annen myte om Holen-bombingen er at motstandsfolkene i Milorg kjente tid og sted for angrepet. Det er blitt hevdet at de derfor tok ut sine egne barn fra skolen, og sendte dem vekk fra Laksevåg før angrepet. I den nye utgaven av «Bomber over barneskolen» blir dette tilbakevist: «Ingenting av dette kan dokumenteres. Tvert imot. Den britiske bombekommandoen varslet aldri om tid og sted for angrepene, av frykt for at opplysningene skulle lekke ut til tyskerne, og gi fienden tid til å forberede seg. Etter 4. oktober 1944 ba Milorg på Laksevåg Bombekommandoen om å varsle dem neste gang. «Ikke tale om», lød svaret. Flymannskapene fikk heller ikke vite om bombemålene før like før avgang. Det alle på Laksevåg visste, var at ubåtbunkeren var et sannsynlig bombemål. Mange var engstelige på godværsdager. De som kunne, sendte barna sine på landet i sommerferien 1944,» heter det i en oppdatert artikkel om mytene om bombingen.

 

Kilder:

Ingebjørg Jensen: «Bomber over barneskolen»

Kjetil Korsnes, Bengt Stangvik og Bjørn Davidsen: «Myter, påstander og spørsmål rundt bombingen av ubåtbunkeren på Laksevåg» i «Bombemål S/N 102 Bergen»

Av

Kim Bøyum

kim@sydvesten.no

Ingebjørg Jensen

65 år. Frilansjournalist, forfatter og tegner.

Er aktuell med nyutgivelsen av boken «Bomber over barneskolen» i forbindelse med 75-årsmarkeringen for bombingen av Holen skole.

Var i 2005 medregissør av dokumentarfilmen «Sår som aldri leges» om skolebarna som overlevde Holen-bombingen. Hun har skrevet en rekke artikler om konsekvensene av bombetragedien for de som overlevde.

Jensens farmor, Johanna S. Jensen, var en av de 193 norske sivile som omkom i bombeangrepet.

Vokste opp på Laksevåg. Bor nå i Dag Hammarskjölds vei i Fyllingsdalen og jobber med ulike prosjekter fra sitt kontor på Spelhaugen.

Relaterte saker