• De eldste delene av Damsgård hovedgård er fra omkring 1700, men hovedbygningen stod trolig ferdig rundt 1780. Anlegget er et av rokokkoens hovedverk i Norge og er et landemerke på Laksevåg. Bygningen er fredet etter Kulturminneloven. (Foto: Byantikvaren 2016).

  • Den tidligere lystgården Karensfryd er i dag bolighus. Huset ligger i et verneverdig bygningsmiljø bestående av flere villaer fra første del av 1900-tallet. (Foto: Byantikvaren 2016).

  • Kommandantboligen i Gravdal har svært høy verneverdi, men har ikke fredningsstatus etter Kulturminneloven. (Foto: Byantikvaren 2016).

Laksevågs historie del 1:

Slik oppsto lystgårdene på Laksevåg

På 1700-tallet og frem til starten av 1800-tallet bygget Bergens overklasse av kjøpmenn og embetsmenn en rekke lystgårder på Laksevåg. Tre av disse er bevart den dag i dag.

Tekst av Heming Hagen, antikvar ved Byantikvaren i Bergen kommune
Tilrettelagt av Tonje Geithus i Sydvesten

 

Bygging av lyststeder i området rundt Bergen, ca. 70-80 til sammen, begynte i hovedsak i andre halvpart av 1700-tallet, og varte frem til starten av 1800-tallet. Dette var en gullalder for Bergens handel og skipsfart hvor Bergens overklasse av kjøpmenn og embetsmenn stod bak byggingen. Lystgårdene fungerte som sommerhus og utfartssteder for overklassen i Bergen. Husene var påkostede og skulle avspeile eiernes stand og rikdom.

Lystgårder og lyststeder
Det er vanlig å kalle eiendommene for lystgårder dersom det var et gårdsbruk knyttet til stedet, og lyststeder dersom huset var en ren fritidseiendom. Jordbruksaktiviteten på lystgårdene ble oppretthold av paktere i tillegg til at det trolig også var husmenn og strandsittere på noen. De fleste lystgårdene befant seg i hovedsak i området ned mot strandlinjen og Damsgårdsveien, mens området opp mot fjellet var preget av husmannsplasser og beitemark. De forskjellige lystgårdseiendommene var avgrenset med steingjerder og trerekker.

Fra Solheim til Kjøkkelvik
Lystgårdene ble bygget fra Solheim og helt ut til Kjøkkelvik, der det før lå mindre bruk og husmannsplasser. Fra Laksevåg kjenner vi til Damsgård hovedgård, Stranden, Gyldenpris, Frydenbø, Karensfryd, Frydenlund, Lille Damsgård, Laksevåg, Laksevågneset, Holen, Olderneset, Gledesneset, Volden og Gravdal. I dag er det kun hovedbygningene til Damsgård hovedgård, Karensfryd og Gravdal som fremdeles er bevart.

Damsgård hovedgård
Damsgård hovedgård er et landemerke på Laksevåg, og er et hovedverk innen norsk rokokkoarkitektur med høy grad av autentisitet i eksteriør, plan og interiør. Anlegget ligger godt synlig på toppen av grønne marker ned mot Kirkebukten, med hovedfasaden vendt mot fjorden. De eldste delene av nåværende hovedbygning er fra omkring 1720. Før det lå gårdsbygningene til anlegget trolig nede ved sjøen, der det senere var gjestgiveri. Anlegget, slik det fremstår i dag, fikk i hovedsak sin form på 1770-talet. Etter en omfattende istandsetting og konservering har anlegget vært benyttet som museum fra 1993, først under Vestlandske Kunstindustrimuseum og senere som en del av Bymuseet i Bergen.

Kommandantboligen
Gården Gravdal var trolig en storgård i tidlig middelalder, omtalt som møllebruk i Inge Bårdssons saga. Ingenting er bevart av det opprinnelige gårdstunet som lå noe nordvest for Kommandantboligen. I middelalderen ble møllene på gården antagelig eid og disponert av Munkeliv kloster, mens eiendomsretten tilhørte kongen. I 1649 fikk slottsskriveren på Bergenhus, Volkvart Rüsbrich, skjøte på Gravdal med mølle. Gården ble solgt på midten av 1700- tallet til oberstløytnant Philip Nicoll som oppførte hovedbygningen og anla hagen. På 1800-tallet eide konsul August Konow gården og hovedbygningen med hage ble bygget om. Møllebruket ble gjenreist, veier og alleer anlagt samtidig som hagen ble utvidet. Navnet «Kommandantboligen» ble brukt etter at Forsvaret overtok bygningen i 1899.

Karensfryd
Karensfryd, opprinnelig kalt Uhren, er det tredje av lyststedene på Laksevåg som er bevart. Eiendommen, som opprinnelig hadde hage ned til sjøen, ble solgt til konsul Christian Børs i 1796. Hovedbygningen var motiv for et J. C. Dahlmaleri en gang i tidsrommet 1809–14. Eiendommen ble bygget om ca 1850.

 

(Artikkelserien om Laksevågs historie ble publisert i Sydvestens papirutgave gjennom vinteren 2018/19. De neste ukene kommer den på nett.)

Av

Tonje Geithus

tonje@sydvesten.no

ARTIKKELSERIE OM LAKSEVÅGS HISTORIE

Sydvesten har i samarbeid med Heming Hagen ved Byantikvaren i Bergen laget syv artikler om Laksevågs historie:

1. Lystgårdene 
2. Villastrøket på Øvre Damsgård
3. Verfts- og industrimiljø
4. Arbeiderboligene i mellom - og etterkrigstiden
5. Krigsminner del 1: Ubåtbunkeren «Bruno» og verkstedområdet i Sørevågen
6. Krigsminner del 2: Mannskapsleirene
7. Trehusbebyggelsen i Gamle Laksevåg

Relaterte saker