• I løpet av denne høsten har næringsparken også etablert et mobilt utendørs steinknuseverk på området, skriver Inger Johanne Bjørgvik. (Foto: Kim Bøyum)

«Folk må forlate boligene sine»

Hvorfor må et godt etablert bomiljø på Laksevåg lide på grunn av ubegrenset støy og forurensing fra Simonsviken næringspark? spør nabo Inger Johanne Bjørgvik.

Simonsviken næringspark ble etablert i 2008 ved oppkjøp av det tidligere industriområdet til Blikkvalseverket i Sjøkrigsskoleveien på Laksevåg. Nabobebyggelsen, som blant annet inkluderte privatboliger, skole, barnehage  og sykehjem, lå tett opptil området på begge sider av «dalen» som næringsområdet strekker seg over. De nyeste privatboligene som ble tillatt oppført ligger helt opptil industriområdets grense og ble av Bergen kommune tillatt oppført i 1985-1987. Altså lenge før 2008. 

Støy- og forurensingsplager fra industriområdet har vært tema i årevis, men håndtert gjennom kommunikasjon mellom kommune/fylke, beboerne og industriområdets ulike representanter - inntil området ble solgt i 2008. Da endret det hele seg. De nye eierne av Simonsviken næringspark har store vyer for området iht annonser i pressen.

Støy og forurensing

Naboene har i årenes løp lest i dagspressen at det blant annet skulle bli hurtigbåt-anløp ved kaien for pendlere til/fra Ågotnes, parkeringsanlegg m.m. Planer som ikke ble godkjent. Utsprengning av fjell ble startet uten løyve, og ble midlertidig stoppet etter klage fra naboene.

De siste to år har næringsparken blant annet skutt ut store steinmasser for å gi plass til diverse nybygg. Dette har medført betydelige støy- og forurensingsplager for naboene. 

Næringsparken søkte kommune/fylke om å få dumpe de utskutte steinmassene, som utgjorde mange tusen m3, i sjøen i viken, noe som ble avslått, blant annet pga at massene og sjøbunnen var forurenset og at det er verneverdig hekkingsplass for fugler i viken.

100 desibel

Næringsparken har i løpet av årene hatt flere søknader om etablering av ulike prosjekter til behandling hos Bergen kommune. Så også flere klagesaker fra naboer som føler seg maktesløse i forhold til Simonsviken næringsparks fremgangsmåter. Eksempelvis etablering av Escape-rom, som måtte tvangsavvikles.

I løpet av denne høsten har næringsparken også etablert et mobilt utendørs steinknuseverk på området, for lettere å kvitte seg med massene de ikke fikk dumpe i sjøen i viken. Melding om planlagt arbeid ble gitt fylkesmannen, arbeidet igangsatt, med betydelige støy- og forurensingsplager for naboene som følge. Ingen melding/støymåling/støyskjerming ble foretatt vis-a-vis naboer.

Støyen er til tider målt opp mot (skadelige) 100 desibel i hagene hos de nærmeste naboene, idet det drives flere prosjekter samtidig: boring i store steinblokker med «kangohammer» på gravemaskin, dumping av stein fra gravemaskin til lastebiler/steinknuser, transport og dumping av knuste steinmasser med lastebil innenfor området, fjellrensking med gravemaskin i forbindelse med nye planer om utskyting av mer fjell, transport av masser til/fra skip ved kaien for en av næringsparkens leietagere og skip liggende ved kaianlegget uten å benytte landstrøm. Støyen arbeidene medfører inne i boligene er også målt å være over anbefalte verdier! 

Transport nattestid

Transport av sand og stein med lastebiler blir også utført nattestid, bare siste uke er dette observert flere ganger, hvor naboene våkner i 01-02-tiden av at store lastebiler kjører på området. (Dette er ikke tillatt iht tidligere regulering fra kommunen!)

Naboer og velforeningene har sendt utallige klager, til tider nærmest i desperasjon pga den daglige støyen de blir utsatt for, og har endatil vært nødt til å forlate boligene sine i perioder for å få en pause fra støyen. Hodepine, migrene, søvnløshet m.m. er økende plager. 

Henvendelser til leder ved næringsparken har i lang tid blitt møtt med ukvemsord og et språk som er useriøst og lite egnet for gjengivelse. Det blir videre hevdet at dette må naboene tåle fordi de selv har valgt å bosette seg ved et industriområde! 

Tolv timer daglig

Her glemmer man visst hvem som var etablert i området først og hvilke forutsetninger som den gang lå til grunn for kommunens tillatelse til oppføring av et bomiljø så tett opptil et industriområde! 

Bergen kommune har også brukt flere millioner på oppgradering av Lyreneset friluftsområde, som er en perle til rekreasjon i nærområdet og et kjært turområde for blant annet barnehager og pensjonister. Men hvem orker å oppholde seg i et område hvor støyen kan være skadelig og hodepine/kvalme og nedsatt hørsel er et resultat av turen?

Henvendelser til helsevernetat i kommunen og miljøavdeling i fylket blir møtt med «ressursmangel og lang saksbehandlingstid». Det synes visst vanskelig umiddelbart å kunne stoppe en slik støykraftig aktivitet i påvente av eksempelvis en nærmere konsekvensutredning for nærmiljøet. 

I mellomtiden foregår aktiviteten på Simonsviken næringsområde for fullt i mer enn tolv timer pr dag og har gjort det i over én måned! Sannsynligheten for at steinmassene blir ferdig bearbeidet/knust og klargjøring for ytterligere utsprengning av fjell opptil naboenes bolighus er sluttført før klagene behandles, er absolutt stor! 

Hvilke interesser prioriteres og hvilken profil har egentlig Bergen kommune mht støyplager som påføres kommunens innbyggere? Hvilken kontroll har kommunen med aktiviteter på industriområder? Hvorfor synes det å være så vanskelig å stoppe en aktivitet i påvente av konsekvensutredninger? 

Den svake part må lide

Er Bergen kommune handlingslammet pga lang saksbehandlingstid, slik at forhold som i tilfellet Simonsviken næringspark faktisk kan gjennomføres uten noen reaksjon fra kommunale instanser/ myndigheter, før arbeidene er sluttført og det er for sent å reagere? 

Her er det den svake part som må lide, som påtvinges støy de ikke selv har oppsøkt, som ufrivillig er blitt plassert midt i et steinbrudd/steinknuseverk eller i andre støy/forurensingskilder, som opplever at helse og/eller boligene deres kan få skader pga støy/sprengning/andre arbeider. Hvilket vern er støyreguleringsplanen ment å gi i slike situasjoner, om enn noe i det hele tatt?

Risikerer man virkelig i 2019 at man som nabo til et industriområde kan påregne at det til enhver tid kan etableres ny virksomhet på området som ikke er forenlig med et godt bomiljø og til betydelig sjenanse/skade både i og utenfor naboers boliger?

Og hva er da hensikten med kommunens økte fokus på og eventuelle begrensninger av støyplager? Evner de å følge opp egne planer?

Av Inger Johanne Bjørgvik

Relaterte saker