• − De som har gjort dette, visste akkurat hvor de skulle og hva de skulle ta, sier Birte Larsen. (Arkivfoto: Kim Bøyum)

− Det surrer oppi hodet hele tiden

Ni dager etter at dyrene hennes ble stjålet og drept, tror Birte Larsen at hun har pratet seg ut av de verste følelsene.

Funnet hun gjorde hjemme på Rosenlund gård i Fyllingsdalen, var grufullt: Syv kaniner og syv marsvin var borte da Birte Larsen kom for å ta morgenstellet med dyrene grytidlig tirsdag 29. oktober. Etter hvert fant hun en høne og en hane uten hode. Senere på dagen ble kaninene funnet drept ved Storavatnet ikke langt unna.

− Marsvinene er ennå ikke funnet. Innerst inni meg har jeg et håp om de lever der ute et sted. Det er den lille trøsten min opp i det hele, selv om jeg ikke vet hvor sannsynlig det er etter det som skjedde med de andre dyrene. Ett av marsvinene var høygravid, vi gikk og ventet på at babyene skulle komme, sukker Larsen.

Enormt med reaksjoner

Hele Norge har engasjert seg i Strutsegården-saken, i hvert fall virker det slik. Innlegget Larsen la ut på Facebook morgenen hun oppdaget at dyrene var borte, ble delt av 1500 i løpet av dagen, og er nå lest av over 170 000. NRK Vestlandsrevyen sendte direkte fra gården, og Birte Larsen var å se på en rekke av nettavisenes forsider. Selv er hun glad for all medieoppmerksomheten.

− Det er bra at folk får vite om det som skjedde. For min egen del tror jeg også at det har vært godt å få pratet mye om det som skjedde. Jeg har nok fått snakket mye ut av meg, gjennom veldig mange timer i telefonen, men også på butikken når folk har kommet og spurt. Og støtten og medfølelsen vi har fått, er fantastisk.

− Det har nok også sitt å si at jeg har vært gjennom tøffe ting før, og det å være bonde er ikke for sarte sjeler. Hendelser rammer dyrene, vi har hatt vanskelige fødsler der både sau og lam dør. Men det er ikke i nærheten av at dyrene blir mishandlet til døde.

Bråstopp i bursdagsbestillinger

Selv om hun føler at hun har det bra nå, medgir Larsen at hun konstant har opplevelsen med seg.

− Det surrer oppi hodet hele tiden. Kan det finnes noen spor som vi ikke har sett tidligere? Dette grubler jeg på, og det er søren ikke godt å si, sier gårdseieren.

Kaninene ble funnet drept ved Storavatnet. (Foto: Birte Larsen)

Da hendelsen fant sted, hadde Strutsegården akkurat lagt bak seg to besøkshelger på gården i forbindelse med kulturdagene i Fyllingsdalen. Mange barn koste med kaninene og marsvinene som få dager senere ble stjålet. Larsen forteller at den groteske episoden også har gått utover pågangen på gården. Strutsegården arrangerer blant annet bursdagsbesøk.

− Et par av bursdagsfeiringene som allerede var bestilt, ble avlyst. Når det gjelder nye bursdagsbestillinger, har det vært bråstopp. Jeg tror folk synes at det som har skjedd er utrolig trist, og at det ligger en skygge over gården som ikke er kjekk i forbindelse med bursdager. Forhåpentlig går det bare en stund, og så er alt tilbake i vanlig tralt. Med julebordene vi arrangerer går alt heldigvis som vanlig. Og aldri så galt at det ikke er godt for noe: Nå har jeg endelig tid til å rydde og høytrykkspyle.

− Visste hva de skulle

Sydvesten har forsøkt å få en oppdatering fra dyrepolitiet i Florø som sitter med saken, men har foreløpig ikke fått svar. Larsen sier at hun ikke har hørt noe fra politiet på en uke. Selv er hun sikker på én ting:

− De som har gjort dette, visste akkurat hvor de skulle og hva de skulle ta. De er nok kommet til fots, for det var tydelige spor i et brenneslekratt.

En høne og en hane fant Larsen drept på gården. (Foto: Birte Larsen)

Larsen forteller også at en død katt lå og fløt nettopp i Storavatnet i Krohnegården ti dager før hennes dyr ble tatt.

− Det er lett å spørre seg om det er samme person som kan stå bak. Men vi vet veldig lite. Er det en ungdomsgjeng som har funnet på noe som plutselig ikke ble så gøy, er det en dyremishandler som går løs, eller er det en syk person som har fått et innfall? Om noen hadde tatt dem for å selge eller gi dem vekk, hadde det vært én ting. Men å stjele dyrene for å drepe dem, det klarer jeg ikke akseptere.

Hun ber alle hun treffer om å holde ører og øyne åpne.

− Jeg har stor tro på at ting på et tidspunkt vil komme fram. Det har jeg, sier Birte Larsen.

Av

Kim Bøyum

kim@sydvesten.no

Relaterte saker