• Marte Aas (30, stående), butikkleder i Musti, elsker når kundene tar med seg hundene sine inn i butikken. Hun frykter ikke for jobben sin, og tror kundene setter pris på rådene de får om dyrene sine. Her med deltidsansatt Mia Veeland (33). (Foto: Martine Onstad)

Kampen om kundene må kjempes med like vilkår

LEDER: Er det gitt at alle dem som mister jobbene sine i norsk varehandel har et ønske om å skifte karriere?

Ifølge fagforbundet Handel og Kontor (HK) sine beregninger vil 30 000 i varehandelen miste jobben i løpet av de neste ti årene.

HK-leder Trine Lise Sundnes sier til Klassekampen at regjeringen ikke gjør nok for å bremse denne utviklingen.

Det kan hun ha rett i om en tar en titt på forslaget til statsbudsjett for neste år. Der foreslår regjeringen å fjerne tollavgiften for utenlandske nettbutikker som selger klær og sko, mens norske butikker fremdeles må betale denne avgiften. Det vitner ikke om et å ønske om å legge til rette for å bremse antallet jobber i varehandelen som forsvinner. Tvert imot skaper det en enda tøffere konkurransesituasjon for norske butikker i forhold til utenlandsk netthandel. I kampen om kundene er det ikke vanskelig å se hvem som vil tape, og med butikkdøden følger også arbeidsledigheten.

Utviklingen kan bremses

Det er fullt mulig å bremse denne utviklingen med politiske virkemidler. Blant annet ved å gi varehandelen i Norge og de utenlandske nettbutikkene noen lunde like avgiftsvilkår.

Det er lov å spørre seg om dette er en utvikling som regjeringen virkelig ønsker å bremse. I et møte mellom HK og arbeidsminister Anniken Hauglie (H) gav ministeren ifølge Sundnes beskjed om at de butikkansatte som mister jobbene sine skal tas godt vare på ved å ruste opp NAV. 

I en e-post til Klassekampen skriver Hauglie dette:  «Arbeidsledige skal få tilbud om veiledning og oppfølging av Nav, slik at de raskest mulig kommer over i ny jobb (...) Vi vil gjøre fagarbeidere av folk i Nav-køen. (…) Framover vil det være stort behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Bedriftsundersøkelsen 2019 peker også på betydelig mangel på arbeidskraft innenfor bygg og anlegg.»

Betyr dette svaret at arbeidsministeren mener at ved å utdanne de butikkansatte til fagarbeidere i butikkfaget er de bedre rustet i yrket sitt? Eller betyr det at ministeren ser at det er i andre sektorer Norge har behov for arbeidskraft fremover, og at en omskolering av de butikkansatte vil kunne være med å dekke dette behovet?

Konkurransefordel

Regjeringen har gitt utenlandske nettbutikker en konkurransefordel i forhold til norske butikker. Konsekvensen av det blir at stadig flere norske butikker må legges ned og arbeidsplasser forsvinner.

De butikkansatte som mister jobbene sine skal ifølge ministeren ikke bli stående lenge i Nav-køen. De skal få tilbud om å ta fagbrev i yrker det vil være stort behov for folk i nær fremtid: Helse- og omsorgssektoren og bygg og anlegg.

Men er hun sikker på at dette er en utvikling som både de butikkansatte og vi som forbrukere ønsker? Er det gitt at alle dem som mister jobbene sine i norsk varehandel har et ønske om å skifte karriere? 

Helsesektoren, bygg og anlegg trenger flere folk: Men satt veldig på spissen; å gi utenlandske nettbutikker konkurransefortrinn er ikke veien å gå for å få flere hender i disse sektorene.

Kampen om kundene må kjempes med like vilkår.

Av

Mette L. Skulstad

skulstad@sydvesten.no

Andre saker