Verfts- og industrimiljø

Tekst av Heming Hagen, antikvar ved Byantikvaren i Bergen kommune 
Tilrettelagt av Tonje Geithus i Sydevsten
 

Laksevåg-bygden ble fra slutten av 1700-tallet i stadig økende grad trukket inn i Bergens pulserende liv, både økonomisk og kulturelt. De første større verftene i Bergen ble anlagt på Bradbenken mellom Bergenhus og Bryggen, og innerst på Nordnes ved Puddefjorden. Økende etterspørsel fra byens handelsflåte etter tonnasje, tilgang til kraft, restriksjoner på grunn av brannfare, og billigere arbeidskraft, førte til at industrien etter hvert ble trukket ut av bykjernen.

Industrialisering langs Puddefjorden
Utviklingen skjøt fart fra midten av 1800-tallet da handelsnæringen i byen finansierte industrialiseringen innen jern- og metallsektoren. Dette førte til en industrialisering langs vestsiden av Puddefjorden utover 1800-tallet. Virksomheten tiltrakk seg småindustri, reperbaner, støperier og motorfabrikker etter hvert som skipsfarten endret karakter fra seil til dampdrift, og senere dieseldrift.

Fem av ni skipsverft
Hele fem av ni skipsverft i Bergen på 1800-tallet lå på Laksevåg. Også på Stranden, Gyldenpris og Frydenbø ble det mot slutten av 1800-tallet etablert industri i stort omfang, på nedsiden av Damsgårdsveien. Store bygninger i teglstein med høye piper kom opp langs strandlinjen, deriblant jodfabrikker, trelast, mange garverier, salterier, hermetikkfabrikker og reperbaner. Bygningene tok over for pakkboder og nøst som tidligere hadde preget strandlinjen.

LES OGSÅ:

1. Lystgårdene 
2. Villastrøket på Øvre Damsgård

Sørevågen 
Sørevågen med de beskyttende nesene Laksevågneset og Tørrisneset, var ideell for etablering av skipsrelatert virksomhet. Graneverftet var det første som ble etablert allerede i 1805. Dette var et reparasjonsverksted for treskip anlagt på vestsiden av Tørrisneset. Etableringen innledet en over 200 år lang epoke med skipsindustri i Sørevågen. I 1824 ble Graneverftet omlagt fra reparasjonsverksted til skipsbyggeri, og senere utvidet i 1830-årene. På nordsiden av Søndrevågen ble to nye verft etabler i 1840-årene, Flageverftet og Berentsens verft.

Bergens første jernstøperi
I 1855 ble en ny æra innledet ved at det første jernstøperiet i Bergen, Laxevaag Værk, ble anlagt på Tørrisneset. Etter en brann i 1862 ble det oppført et stort moderne verk på branntomten med støperibygning i mur og en smie i to etasjer. I 1867 ble nye utvidelser foretatt med en ny trebygning for kjeleverksted, smie og storhammer. På det meste engasjerte verket rundt 150 arbeidere som produserte ovner og støpegods til skips- og bygningsindustrien.

Tørrdokken på Tørrisneset
For å holde tritt med den rivende utviklingen innen skipsteknologien, ble en stor tørrdokk etablert på sørsiden av Tørrisneset i 1872. Dokken fikk først en lengde på 260 fot som viste seg å være for lite. Tørrdokken ble utvidet to ganger før den i 1889 fikk sin endelige form og størrelse som den har i dag.

Tørrdokken har svært høy antikvarisk verneverdi, både som enkeltobjekt og som del av et helhetlig industrielt kulturmiljø. I og med at dokken så å si er uforandret siden siste utvidelse i 1898, er autentisitetsverdien, samt den historiefortellende verdien, svært høy.

Norges største industrianlegg
I 1882 ble av tre av virksomhetene i Sørevågen (Graneverftet, Laxevaags Værk, Laxevaags Dok) slått sammen til et stort, moderne jerndampskipsbyggeri under navnet Martens, Olsen & Co. Omleggingen førte til at dette ble Norges største industrielle anlegg med en arbeidsstyrke på 14- 15 000 mann. Men etter kun fem års virksomhet førte blant annet lave konjunkturer til at verftet nesten ble nedlagt og arbeidsstokken sank til omkring 150 personer. I 1892 ble Aktieselskapet Laxevaags Maskin- & Jernskibsbyggeri stiftet og drev verftet godt til mellomkrigstiden. Under krisen i 1920-årene ble det arbeidet for å konsolidere skipsbyggingsindustrien i Bergen. Evje & Andersens Slip, Laxevaag Dok og Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri ble i 1929 slått sammen med BMV til AS Bergens Mek. Verksteder.

Klassedelt samfunn
Industrien førte til at Laksevåg utviklet seg til et klassedelt samfunn som tidvis var preget av motsetninger mellom arbeidere og industrieiere, faglærte og ufaglærte, og var prisgitt varierende konjunkturer. Men i industrisamfunnet var det også tilhørighet, fellesskapsfølelse og stedsidentitet. Arbeiderboligene ved verftene ble anlagt på en måte som viser at verft og boliger var intimt sammenføyd i en fysisk ramme om strandstedsfolkets hverdag.

Krigen 
Under 2. verdenskrig overtok den tyske okkupasjonsmakten verftsområdet og oppførte en rekke nye bygninger. Flere av bygningene på verftsområdet ble sterkt skadet som følge av allierte bomberaid, og sabotasjeaksjoner.

BMV ble gjennomgripende modernisert etter 2. verdenskrig. Personalbygningen (1958) og administrasjonsbygningen (1947), tegnet av Arnesen og Darre Kaarbø arkitekter ble oppført i et funksjonalistisk uttrykk.

Oljen kommer
Den norske oljehistorien startet midt på 1960-tallet da forhandlingene omkring delelinjen i Nordsjøen ble avklart. Den store portalkranen på Tørrisneset ble oppført i 1973 da A/S Bergens Mekaniske Verksteder fikk tildelt kontrakter i forbindelse med utrustning av oljeplattformer. Daværende utstikkerkai ble bygget om og forlenget over 100 m for å holde skinnegangen til kranen, som er mobil. Kranen, Laksevåg sitt «Eiffeltårn» er synlig fra store deler av Bergen, og hele Laksevåg. Kranen symboliserer over 200 år med industrihistorie, selve grunnlaget for hvorfor Laksevåg ble til.

Viktig å ta vare på
Verftsmiljøet rund Sørevågen er et viktig teknisk-industrielt kulturmiljø som representerer utviklingen av en tidlig fase av industrialiseringen i Norge. Den samlede bygningsmassen har stor tidsdybde og klare kvaliteter som historiefortellende, industrielt kulturmiljø innen skips- og oljeindustri, to av de viktigste næringsveiene i utviklingen av det moderne norske samfunnet. Verftsindustrien har i tillegg en sterk identitetsverdi for beboere på Laksevåg da det gjennom 200 år har vært en hjørnesteinsbedrift, som på ulik vis har lagt premissene for stedsutviklingen.

(Artikkelserien om Laksevågs historie ble publisert i Sydvestens papirutgave gjennom vinteren 2018/19.)