• Nina Bønes står like innenfor døren og lager Nordlandslefser. Det artige er at hun først ble kjent med sin mann som kunde. (Foto: Martine Onstad)

  • Det var sønnen Runar som dro til Oslo for å ta imot prisene. 

  • I butikken Bønes Gårdsmat selger de hovedsakelig kjøtt, men noen av kundene mener at de også har verdens beste fiskekaker.

Gullglede hos Bønes gårdsmat

Du får nesten ikke større bekreftelse enn å vinne gullmedalje i NM. Bønes Gårdsmat vant nylig tre. Men for sjefen selv er det kundene sine tilbakemeldinger som motiverer mest.

Bønes Gårdsmat deltok i norgesmesterskapet som ble arrangeres av Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund. Der tok de med seg hele tre gullmedaljer hjem, i tillegg til sølv- og bronsemedalje. Urøkt pinnekjøtt, Bønes pinnekjøttpølse og Bønes korv fikk gull, mens hodesylten fikk sølv og karbonaden tok bronse. 

Kundene motiverer og inspirerer

– Det som har motivert og inspirert meg hele livet, er at folk er fornøyde med varene vi lager. Det koster litt mer, men jeg tror ikke det koster så mye mer når du finner ut at det er mer mat i det vi lager. Da spiser du gjerne ikke så mye, forteller Rune Bønes, som er gårdsfaren på den familiedrevne gården.

Når du kjører opp mot Bønes Gårdsmat, glitrer det i frostroser på engene utenfor gården. Det er kanskje ikke snø, men det gir minst like mye julestemning. Inne i varmen hos familiebedriften blir vi møtt med hjemmebakte skillingsboller og boller med gult fyll, og ikke minst tynnlefser med krem.

Gårdsmoren - om vi kan kalle henne det - står like ved inngangspartiet og smører på Norlandslefsene. Her har hun stått siden 2012, det var da hun møtte gårdsfar Rune. 

– Men vi har kjent til hverandre i 40 år, for han jobbet på slakteriet på Laksevåg på den tiden. Søsteren min var kunde her på tunet, så var jeg med en gang da, og da var det gjort, forteller Nina Bønes. 

Sammen på jobb og hjemme

Siden har de holdt sammen både på arbeidsplassen og som ektepar. 

– Jeg ble litt nysgjerrig da jeg fant ut at hun også var singel, innrømmer Rune.

Hvordan er det å jobbe sammen med fruen?

– Det går helt fint det. Sønnen hennes jobber jo her også. Hun er stort sett alltid i godt humør, og det både hjelper og smitter, sier han. 

Sønnen hentet hjem hederen og æren

Det var ikke gårdsfar Rune som dro til Oslo for å ta imot heder og ære. Han sendte sønnen Runar Bønes og nevøen Cato Bønes, som begge jobber for bedriften. Førstnevnte står inne på lageret og pakker varer. 

– Jeg ble ikke direkte overrasket over seieren, siden jeg vet at vi har gode produkter, samtidig vet du jo aldri. Det er over 20 dommere, og nesten alle er fra Østlandet, men i år følte jeg at det var en ganske god spredning av deltakere da. Han som vant gullmedalje i røkt pinnekjøtt, var fra Tromsø, forteller Runar Bønes (29). 

Sønnen ble med i familiebedriften da han var 17 år. Han gikk første året på videregående på hotell og næring, før han merket at det ikke var noe han hadde lyst til å fortsette med. Etter en prat med faren kom forslaget om å starte hos familien, hvor han lærte seg alt han trengte å vite om bransjen. 

– Det er viktig for meg å føre bedriften videre. Og det er jo en stor trygghet å ha det grunnlaget som min far har bygget. Forhåpentligvis kan jeg føre det videre, sier han. 

Lokal produsent

– Lokale produsenter mener jeg er livsnødvendig, for å være motvekten til alt annet. Og folk sier hele tiden at de vil ha det, selv om de ikke alltid bruker det. Men jeg tror de hadde merket om vi ikke var her, sier Runar.

Her på gården er det mange faste kunder som har gått her siden den spede begynnelse. Blant dem er Jostein Bønes (75), som for så vidt er i slekt med gårdsfamilien. Jostein er nemlig fetteren til faren til Rune. Faren til Jostein vokste også opp på gården. 

– Her kjøper jeg posteier, pinnekjøtt og pølse av forskjellig art. Egentlig det meste av kjøttvarer. Det er kjempegode produkter, så det var bare rett og riktig at de vant gull for det, skryter han. 

May som står bak ham i køen og venter på sin tur, har ikke kunnet handle på gården de fem siste årene på grunn av sykdom. Nå er hun endelig tilbake. Hun bor rett i nærheten, så reiselengden er absolutt overkommelig. 

– Det er koselig å gå ned her, pluss at du kan få akkurat det du vil. Det er ikke så mye e-stoffer og tilsetningsstoffer, så du vet hva du putter i kroppen. Jeg synes det er mye riktigere å spise mat som den vi får her. I tillegg får du ferske, varme fiskekaker hver onsdag, sier hun og fortsetter med ukesmenyen. 

Dette er en dame som kjenner nærbutikken sin. 

Hvis du lurer på om det er for sent å bestille pinnekjøtt her - så kan gårdsfar Rune fortelle deg at det absolutt ikke er for sent, så da er det bare til å hive seg rundt. May sitt pinnekjøtt fra gården ligger allerede i frysen og venter på julen. 

Av

Martine Onstad

red@sydvesten.no

Andre saker