• − Kjell Rune Pedersen, Gunnar Ingebrigtsen, Asbjørn Helgeland og Stein Gausereide. Det er dem jeg har likt aller best, svarer Furnes når vi ber ham trekke fram sine favoritter blant spillerne han har hatt med å gjøre. (Foto: Kim Bøyum)

  • − Det er bittert når vi taper, men sånt må vi bare bite i oss, sier Morten Furnes.

– Fotballen er 80 prosent av livet mitt

Morten Furnes har vært en del av lokalfotballen siden 1984.

(Denne saken ble publisert i Sydvestens papirutgave i romjulen 2018. Vi publiserer den digitalt nå i forbindelse med at Furnes melder overgang fra FKF til Løv-Ham.)

Han er ikke store karen, men likevel lett å få øye på. Spesielt nå, når Morten Furnes hvileløst vandrer fram og tilbake bak det ene målet på Straume idrettspark. Det er sesongens siste kamp, og det handler om opprykk til 2. divisjon: Furnes sitt FK Fyllingsdalen mot hjemmelaget Sotra. Mer om det senere.

Fotballeventyr

Først må vi tilbake til 1984. Det var da 14-åringen Morten Furnes første gang ble en del av Fyllingen, og etter hvert kom han opp på A-laget. Ikke som spiller, men som en viktig figur i kulissene. Flasker skulle fylles, kaffe kokes, baller pumpes. Unge Furnes var ivrig og stilte opp for de lokale heltene.

Til gjengjeld fikk han være med på et fotballeventyr som er bortimot unikt i Norge. Med brødrene Inge og Per-Ove Ludvigsen som de største stjernene klatret Fyllingen i rekordfart oppover i divisjonssystemet. I 1989 var opprykket til Tippeligaen et faktum, og året etter spilte Fyllingen cupfinale mot Rosenborg på Ullevaal. I semifinalen slo de Brann 2-0 på Varden kunstgress, og i serien vant de 3-2 mot byrivalen på Brann Stadion. I 1991 kom Atletico Madrid til Bergen for å møte drabantbylaget i europacupen. Dette er en fortid som virker fjern for dagens unge fyllingsdøler. Furnes husker øyeblikkene godt, han var en del av dem.

− Det største var å være med på oppvarmingen på Brann Stadion foran fulle tribuner. Og så cupfinalen da, men der satt jeg på tribunen.

Liverpool og jobb

Selv om han først og fremst har vært en del av støtteapparatet, har han fått innhopp på banen også. Furnes er keeper, og i 1990 (årstallet står for Furnes’ regning) bidro han for Fyllingens andrelag i en kamp mot Nordnes. Han mener å huske at det endte 8-1 til de gulblå. Likevel er det alle vennskapene som er stiftet Furnes setter aller størst pris på.

− Bare i fotballmiljøet har jeg sikkert rundt tusen venner og kjente. Fotballen er 80 prosent av livet mitt. Ikke bare Fyllingsdalen, men Liverpool også. Det er 50-50 mellom dem.

− Hva med de siste 20 prosentene i livet, da?

− Det er litt jobb, fritid, venner og familie og sånn, fastslår Furnes, som jobber med å levere utstyr til frisører for Odin Systemer.

Nomade

Å si at 48-åringen er lojaliteten selv, vil være løgn. Tvert imot er han særdeles svak for interesse fra andre klubber, spesielt om de kan friste med treningsklær, henting og bringing som en del av avtalen. Derfor har han etter hvert vært innom en hel rekke klubber i Bergen de siste årene. Første gang han forlot Dalen var da Fana ville ha Furryen med på kjøpet da de hentet keeper Torry Drange fra Fyllingen i 2004. Siden gikk Furnes tilbake til Fyllingen, så til Fana igjen, før det ble Åsane, tilbake til Fyllingsdalen, og deretter av sted både til Sandviken og Bønes. Men nå er han altså tilbake der han har vært desidert lengst − på Varden.

− Joda, jeg har vært mange steder. Men det er Fyllingen og Fyllingsdalen som er klubben i mitt hjerte. Jeg bor jo på Bønes, påpeker Furnes.

Denne dagen befinner vi oss altså på den andre siden av Sotrabroen, der Fyllingsdalen må ha seier for å komme seg opp til 2. divisjon. Problemet er bare at Sotra leder 1-0, og at FKF vinne.

Når klokken passerer 85 minutter, innser Furnes at dette blir for vanskelig. Sotra er bunnsolide i forsvar, og kommer ikke til å slippe inn to mål helt på slutten.

Han sukker, banner og rister på hodet. Setter av sted i rask gange, men snur tvert etter få meter og kommer motsatt vei. Han er frustert, nervøs, vil ikke helt gi opp. I hvert fall ikke når Kjetil Kalve utlikner på overtid, og det bare er ett mål som mangler.

Kontrakt videre

Men så blåser dommeren. Kampen ender 1-1, Sotra rykker opp. Det fine er at neste år kommer det nye kamper, nye sjanser. Morten Furnes er nok med da også.

− Jeg liker å gjøre noe positivt for både klubben, idretten og samfunnet. Det er det som holder meg oppe, sier 48-åringen.

Han har gått fra å være lagets aller yngste til å bli den klart eldste.

− Spillerne savner meg når jeg ikke er der, og sier at jeg er som en far for dem.

Så gjenstår det se hvordan den videre karrieren ser ut.

− Kontrakten min med Fyllingsdalen varer i to år til, er alt Furnes vil si om den saken.

Av

Kim Bøyum

kim@sydvesten.no

Relaterte saker