• Hilde Chatrine Mallesvik startet som mottaker av matkasser fra KIL Fond, og ble etter hvert med som frivillig. (Arkivfoto: Karoline Forselius)

«Ingen er bare det du ser»

LEDER: Helt ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen barn og unge under 18 år som bor i en husholdning med lavinntekt, er på 11,9 prosent.

I forhold til antallet i fjor er det en økning på 0,2 prosentpoeng. Det er en liten økning, men likevel bekymringsfullt, fordi det viser at det går i feil retning. Når barn og unge vokser opp i en husholdning som tjener under halvparten av medianinntekten, så regnes de som fattige. EU og OECD har satt lavinntektsgrensen på henholdsvis 60 og 50 prosent av medianinntekten. I SSB sitt tallmateriale er det EUs definisjon som gjelder. Bergen kommune følger OECD sin definisjon.

Med en andel på 24,3 prosent, er barnefattigdommen høyest i Årstad. Deretter følger Bergenhus med 16,3 prosent. Laksevåg havner på tredje plass med en andel på 15 prosent barnefattigdom. Andelen barnefattigdom er på  7,8 prosent i Fyllingsdalen. Det er bare Fana og Ytrebygda som har lavere andel barnefattigdom enn tallet i Fyllingsdalen.

I Kirkens Bymisjon sier de: «Ingen er bare det du ser». En enkel setning, men viktig påminnelse for oss alle. Statistikken til SSB forteller oss at 15 prosent av husholdningene i Laksevåg er «lavinntektsfamilier». Bak det noe nøytrale ordet «lavinntektsfamilier» gjemmer det seg familier som rett og slett er fattige, fattige i styrtrike Norge.   

Sterke historier

I Bergens Tidende har vi kunnet lese mange sterke historier i serien «Historier om fattigdom». Denne serien som er produsert av BT, er støttet av Senter for undersøkende journalistikk og Fritt Ord, og det er historier det er vel verdt å lese. Her forteller menneskene som skjuler seg bak statistikkene om hvordan de opplever det å være fattige. Mødre og fedre forteller om hvor vanskelig det er å få pengene til å strekke til. De forteller om barnebursdager hvor kjøp av presanger velter hele ukebudsjettet, om treningskontingenter som er helt uoverkommelig, og kjøleskap hvor det kun er det aller mest nødvendige som er på plass. De forteller om hvordan det oppleves å ikke kunne ta barna med på aktiviteter som koster penger, og om bursdager som blir finansiert for pengene fra flasker som er pantet. 

I vår fortalte vi KIL Fond Bergen & Omegn, som ble offisielt stiftet i mai 2018. Tilbudet hadde eksistert siden 2015, da Monika Schelander og en liten gjeng startet med innsamling av brukt idrettsutstyr for å dele ut til dem som ikke hadde økonomi til å kjøpe selv. Tilbudet som i starten var en del av Kjøkkelvik IL, ble en suksess. «Det gikk så fort og ble så populært at vi måtte trekke tilbudet ut av idrettsklubben og stifte en egen organisasjon. I 2017 fikk vi også tilbud om å være med og hente mat på Matsentralen i Bergen», fortalte Schelander til Sydvesten. Dette viser med all tydelighet at tilbud som dette er viktig for mange. At Schelander selv er en av de mange som har en trang økonomi, og som har fortalt sin historie i BT, gjør respekten for den jobben hun gjør bare så uendelig stor.

Beundring og dyp respekt

Vi har lest historiene som har stått på trykk i BT så langt, og det som slår oss er at mange av disse foreldrene er voksne som har en styrke og en vilje til å gjøre det beste for sine barn, som ikke kan måles i noe annet enn beundring og respekt. Beundring og dyp respekt for den jobben de gjør for at hverdagen skal fungere i en husholdning som er fattig.  

KIL-fondet sitt motto er: «Kjærlighet, Inkluderende og Likeverd». Det er et motto vi kan ta med oss inn i julen, og ut i det nye året.

Politikerne må gjøre jobben som skal til for at andelen fattige familier går ned.  KIL-fond, gratis utlån av sportsutstyr, frikort til ulike aktiviteter og andre ordninger som letter på de økonomiske utfordringene for dem som er fattige, må styrkes.

I mellomtiden kan du og jeg huske på at «ingen er bare det du ser». 

Vi i Sydvesten ønsker alle våre lesere en riktig god jul.

Av

Mette L. Skulstad

skulstad@sydvesten.no

Relaterte saker