• Smiberget borettslag var det første som ble bygget sentralt i Fyllingsdalen, i 1964. Det er et stort borettslag med 567 leiligheter fordelt på 2 høyblokker og 24 lavblokker.
    (Foto: Byantikvaren 2015)

  • Perspektivskisse av det planlagte bydelssenteret i Fyllingsdalen gjengitt i Bergens Tidende 22.
    februar 1969 
    (Illustrasjon: Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv).

  • Kart over hvor de ulike borettslagene ligger – figur 24:
    Kart som viser hvor de ulike borettslag i sentrum av Fyllingsdalen ligger.
    (Kart: Byantikvaren 2015)

Fyllingsdalens historie del 3:

Slik ble bebyggelsen i Fyllingsdalen planlagt

På 1950-tallet var det meste av tomteareal i Bergen kommune utbygd. Løsningen ble å kjøpe Fyllingsdalen fra Fana kommune. Pris 1,5 millioner kroner.

På 1950-tallet oppstod det behov for nytt boligareal for en befolkning som hadde sitt arbeid i den gamlebykommunen, men også håndverk og industri hadde behov for nyetableringer sommåtte skje ved flytting fra byen. Etterspørselen etter areal for arbeidsplasser stodimidlertid ikke i forhold til etterspørselen etter boliger. Fyllingsdalen ble avsatt fra Fanakommune og innlemmet i Bergen i 1955, Bergen kommune betalte 1.5 millioner kronerfor ca 13 000 dekar. 

Da planleggingen i Fyllingsdalen begynte, eksisterte det ingenoverordnet plan som kunne angi hovedprinsippene for arealdisponeringen i området.Utbyggingen kom først i gang i de sørlige deler av dalen, Varden og Bjørge, der flereboligfelt ble regulert i 1962. Samme år ble disposisjonsplanen for de sentrale deler av Fyllingsdalen påbegynt. 

Fire faser
Oppsummert kan en dele inn planleggingen av Fyllingsdalen inn i firefaser:

  • Fase 1: utvikling og diskusjon av idéskisser og retningslinjer for videre planlegging.

  • Fase 2: disposisjonsplan for de syd-vestre deler ble utarbeidet, fremtvunget av Håkonsvern-utbyggingen.

  • Fase 3: arbeidet med disposisjonsplan for de sentrale deler.

  • Fase 4: mer detaljert arbeid med regulerings- og utbyggelsesplaner.

Gangveisystem
Prinsippene planen for de sentrale deler fastla for utbyggingen, har fått mye å si for utformingen. Hovedvekten ble lagt på de fysiske aspekt som fordeling i terrenget av de forskjellige bebyggelsestypene, med en forholdsvis stor tetthet i en sirkel rundt senteret, det geografiske midtpunktet av dalen. Flest mulig av beboerne skulle komme innenfor rimelig gangavstand fra senteret. Derfor ble det planlagt et gangveisystem fra de enkelte boligfelt til senteret og til skolene. Parkeringsplasser ble anlagt i utkantene av de enkelte boligområdene. Det var også et mål å få hovedveitraseen vekk fra boligbebyggelsen. 

Rekreasjonsareal
Det ble lagt stor vekt på å skille ut rekreasjonsareal med henblikk på naturområdene i dalen. Det ble i samarbeid med park- og idrettsvesenet planlagt et sammenhengende system av turveier ut av boligområdene til omkringliggende friområder, koblet sammen med idretts- og lekeplasser mellom boligområdene.

Samme firmaer med hele veien
Planleggingen på regulerings- og bebyggelsesplannivået ble dels utført parallelt med disposisjonsplanen og dels etter den var ferdig, men med utgangspunkt i den. Boligbyggelagene kom inn som byggherrer i tillegg til private arkitektfirmaer. I mange tilfeller fikk samme firma først i oppdrag å utarbeide reguleringsplan i samarbeid med byplankontoret, og senere ble det engasjert av boligbyggelaget for å utarbeide bebyggelsesplaner. Dette medførte at arkitektene kjente til problemstillingene gjennom arbeidet med reguleringsplanene, fikk god kjennskap til byplankontoret sine synspunkt og kunne videre integrere dette i bebyggelsesplanene.

Borettslag
Gården Sælen hadde store produktive skogteiger, i dag er mye av det tidligere skogsarealet blitt boligområder som f.eks. Varden, Myrholtet, Hesjaholtet, Lyshovden og Ortugrenda. Med små unntak ble utbyggingen av Fyllingsdalen foretatt i regi av boligkooperasjonen ved BOB og Vestbo, det sies at de delte dalføret mellom seg ved Hjalmar Brantingsvei. BOB på sørsiden og Vestbo i nord og i øst.

I de sentrale delene av Fyllingsdalen ble det i perioden 1965 til 1976 etablert 15 borettslag:

  • Smiberget borettslag, etablert 1965, tegnet av arkitektene Molfrid og Jo Svenningsson.

  • Bakkane borettslag, etablert 1967, tegnet av arkitektene Molfrid og Jo Svenningsson.

  • Ortuvann borettslag, etablert 1967, tegnet av arkitektene Aall og Løkeland.

  • Lyshovden borettslag, etablert 1967, tegnet av arkitektene Aall og Løkeland.

  • Sælemyr borettslag, etablert i 1968, tegnet av arkitektene Molfrid og Jo Svenningsson.

  • Østre Sælemyr borettslag, etablert 1962, tegnet av arkitektene Peter Andersen, Johan L.Andersen og Kjell H. Irgens.

  • Vestre Sælemyr borettslag, etablert 1972, tegnet av arkitekten Halfdan B. Grieg's arkitektkontor.

  • Sælensminde borettslag, etablert 1968, tegnet av arkitektene Eyvind Retzius og Svein Bjoland.

  • Furulund borettslag, etablert 1972, tegnet av arkitektene Eyvind Retzius og Svein Bjoland.

  • Fyllingsdalen borettslag, etablert 1968, tegnet av arkitektene Eyvind Retzius og Svein Bjoland.

  • Minken borettslag, etablert 1973, tegnet av arkitektene Molfrid og Jo Svenningsson.

  • Lynghaug borettslag, etablert 1967, tegnet av arkitektene Gunnar Krohn, E. Hartvig

  • Rasmussen og Paul Berg.

  • Nebbestølen borettslag, etablert 1969, tegnet av arkitektene Eyvind Retzius og Svein Bjoland.

  • Ørnehaugen borettslag, etablert 1970, tegnet av arkitektene Peter Andersen, Johan L. Andersen og Kjell H. Irgens.

  • Tjernet borettslag, etablert 1976, tegnet av arkitekten Erik Dogger

Først ut – Smiberget

Smiberget borettslag var det første som ble bygget, i 1964. Det er et stort borettslag med 567 leiligheter fordelt på to høyblokker og 24 lavblokker. Arkitektene som tegnet det var Målfrid  og Jo Svenningsson. De var pionerer i blokkarkitekturen etter krigen, sammen med parhestene Harald Hjermann Løkeland og Jørgen Wright Aall. De var flinke til å levere og tilpasse seg samfunnets behov. Blokkene på Mannsverk, Landåstorget, i Fyllingsdalen og Helleveien er eksempel her.

Det er Vestbo og BOB som har stått for utbyggingen, og det er stort sett de samme arkitektene som går igjen. Bebyggelsen er av ulik karakter, lavblokker på fire etasjer, rekkehus og noen høyblokker. Størstedelen av planområdet er regulert i perioden 1960-1970, bebyggelsen kom som regel til et par år etter.

Artikkelserie om Fyllingsdalens historie

Byantikvaren i Bergen har laget flere rapporter over kulturminnene i Fyllingsdalen. Ved å få en oversikt over kulturminne i et område i forbindelse med byplanlegging og byutvikling, kan en være i forkant med hensyn til å sikre vern og eventuelt gi kulturminnene ny bruk.

Sydvesten skal, med tillatelse fra Byantikvaren, ut over vinteren presentere utdrag fra kulturminnerapportene om Fyllingsdalen. Artiklene vil omhandle sentrale og spennende deler av Fyllingsdalens historiske utvikling.

Sydvesten har i samarbeid med Heming Hagen og Peter Forrás ved Byantikvaren laget åtte artikler om Fyllingsdalens historie.

Del 1 – Fra jordbruksbygd til drabantby

Del 2 – Ferdselsårer og kommunikasjon 

Del 3 – Planhistorie og bebyggelsesstruktur

Del 4 – Borettslag, del 1: Boligfelt I og II 

Del 5 – Borettslag, del 2; Boligfelt V og VI

Del 6 – Eneboliger med historisk sus

Del 7 – Handel og næring, Oasen blir et knutepunkt. 

Del 8 – Skoler, forsamlingshus og kirkebygg. 

Andre saker