• Også under spanskesyken var det fokus på å hindre smitte på offentlig transport. Mens det i 1918 var fokus på å få passasjerer til å slutte å spytte på trikk, buss eller båt, er dagens fokus å hindre at folk sitter tett på hverandre. Her ser man køen ved koronateststasjonen på Laksevåg på åpningsdagen. (Foto: Kim Bøyum)

For hundre år siden:

Da spanskesyken herjet på Laksevåg

Spanskesyken herjet i flere bølger i årene 1918 til 1921. I Laksevåg kommune var Alvøen og Mathopen særlig hardt rammet.

Under den pågående koronapandemien er det ofte blitt henvist til spanskesyken. Den kom i tre bølger mellom januar 1918 og desember 1920, og smittet om lag 500 millioner mennesker, rundt en fjerdedel av verdens befolkning den gangen. Antallet døde er anslått til mellom 17 og 50 millioner, og kanskje så høyt som 100 millioner, noe som gjør den til en av de dødeligste pandemiene i historien. Det antas at i Norge omkom 13.000 til 15.000 mennesker, de fleste av lungebetennelse eller lungekomplikasjoner.

I boken «Laksevåg: strandstedet, jordbruks- og fiskerlandet ved søndre led, årene som egen kommune 1918-1945», gir forfatter Kjell Fossen oss et innsyn i hvordan spanskesyken utartet seg i Laksevåg kommune. Mye er til å kjenne igjen fra dagens situasjon. Fokus på hygienetiltak, på å unngå forsamlinger og jakten på noe som kan hjelpe mot sykdommen, var sentralt da som nå.

Hardt rammet

Spanskesyken kom til Laksevåg i 1918.  Den begynte i juli/august, forsvant så til midten av september og kulminerte i fjerde uke av oktober. Til Loddefjord kom den først i januar/februar 1919. Særlig ble Alvøen og Mathopen rammet. Sykdomsforløpet var hurtig. Etter to-tre dager ble det klart om den syke skulle bli frisk, eller dø.

Notis fra BT 3. juli 1918.

Spanskesyken var en akutt lungeinfeksjon, og lungene på obduserte var svarte og blodige. Hele skoleklasser var syke, og skolene stengt flere ganger. Sykdommen syntes å ramme hardest folk i 20- og 30 årene.

Mange dødsannonser

På Kvarven ble det ikke innkalt nye rekrutter. Tre fjerdedeler av mannskapene her var angrepet, og det var flere dødsfall. Presseinnlegg avdekket uholdbare forhold på fortet. Bevisstløse pasienter måtte vente opp til et døgn på lege, rekrutter skulle ha rømt til byen for å søke hjelp og alvorlig syke ble sendt til Haukeland med hest og kjerre, het det. Inseratene var representative for den opphissede stemningen som hersket blant folk.

De mange dødsannonsene skulle snart komme til å prege avisene. Ikke siden 1848 hadde Bergens-området vært rammet av en slik massedød. Både fire og fem medlemmer av samme familie kunne falle fra.

Forbedret hygiene

Det var en utbredt oppfatning blant folk at alkohol skulle hjelpe mot sykdommen. Men det var forbudstid, og legene var satt til å være forbudets voktere. Alkoholen var på resept, og en rekke leger gjorde store penger på sin forvaltervirksomhet.

Det «positive» ved spanskesyken var at folk fikk øynene opp for verdien av personlig hygiene. Ro og renslighet var parolen. Den utbredte spyttingen ble angrepet, og passasjerer som spyttet på trikk, buss eller båt, ble vist bort. Folk ble oppfordret til å holde seg borte fra sammenkomster. Men blant annet melkekøen kom man ikke unna.

Av

Tonje Geithus

tonje@sydvesten.no

Andre saker