• Laksevåg-gutten Finn Hult døde 8. juni. (Foto: Privat)

En av guttene i Jansonsgaten er gått bort

Finn Hult til minne.

Finn Hult var født 9. april 1937. Han tilbragte sine barneår i Jansonsgaten i sentrum av Laksevåg, og til tross for at han på sin treårsdag fikk oppleve det tyske overfallet på Norge, var Finn alltid tydelig på at oppveksten i Jansonsgaten sammen med mor, far og sin yngre bror i okkupasjonsårene, føltes både trygg og god. Den samme følelsen hadde også de fleste ungene i gaten helt til 4.oktober 1944, da bombene traff Holen Skole og tok livet av 67 barn.

Finn som var elev ved skolen, ble da sammen med de fleste unger i Laksevåg sentrale deler, sendt til både kjente og ukjente familier på trygge steder i Sør-Norge.  Finn havnet i Utvik I Nordfjord, hvor han ble værende til alle krigshandlinger var stanset, og landet igjen var fritt.

Første klasse ble unnagjort i Nordfjord, og Finn var høsten 1945 klar for andre klasse i Laksevåg Kirke sitt menighetshus. Da det tredje skoleåret tok til, var han innskrevet som elev ved Damsgård skole, hvor han fortsatte til endt folkeskole.

Det manglet ikke på fritidstilbud på Laksevåg i etterkrigsårene. Speideren, Turn og Idrettsforeningen, Buekorpset, Losjen og Korguttene, samt søndagsskole. Bortsett fra Korguttene, var Finn å finne på medlemslistene til de fleste. I eldre år, var han også ivrig deltaker i Gubbelaget til turnforeningen.

Etter endt skolegang, ble første arbeidsplass Bergens Mekaniske Verksteder, hvor han etter fullendt læretid kunne kalle seg faglært maskinarbeider.

Dermed var han klar for neste trinn på vei mot sitt ambisiøse mål som var ingeniør. Bergen Tekniske Skole (Nå Bergen Ingeniørhøyskole) var inngangsporten. Etter diverse år og avlagt eksamen, lå verden åpen. Nå gjaldt det å få seg en høvelig jobb, for deretter å finne en livsledsager. Han fant sin Berit.

Det ble ekteskap og mange gode år, til hans kjære hustru tapte kampen mot kreften i 2007. I fotsporene til begge vandrer tre staute gutter, og det gror også godt i fotefarene etter dem.

I sin yrkeskarriere var Finn ansatt i flere år både ved NSB sitt hovedverksted i Drammen og ved Marinebasen Haakonsvern, før han til sist havnet hos Statoil. Her fikk han godt bruk for sin spesialkompetanse som var avansert planlegging, og hadde sentrale og ansvarsfulle oppgaver ved såkalt revisjons-stans av Statoil sine oljeplattformer i Nordsjøen, hvor begrepet «tid er penger» får en opphøyet dimensjon og mening.

Laksevåg Kulturhistoriske Forening sto Finn sitt hjerte nær. Her påtok han seg forskjellige oppgaver, og var regelmessig å finne som guide ved museet på Jansonmarken. Finn var klar på at han ville være takknemlig på foreningens vegne om man i stedet for blomster ved bisettelsen, valgte å gi et bidrag til foreningen. 

Druidelosjen hvor han hadde vært medlem i størstedelen av sitt voksne liv, var en av hans store interesser. Medlemskapet her hadde høy prioritet. Han var et engasjert medlem også etter at helsen begynte å skrante, og så lenge kreftene strakk til stilte han alltid opp, inntil han den 8. juni 2020 sovnet stille inn på Haukeland Sykehus.

I tillegg til yrkeskarriere og forenings-engasjement, var Finn også en del av sekskløveret «Guttene I Jansonsgaten», eller Gjengen som de kalte seg. De vokste opp sammen, utdannet seg alle til samme nivå, og møttes månedlig til fellesmiddag gjennom hele livet. Ved Finns bortgang, er det bare ett blad igjen på sekskløveret til å minnes det langvarige gode kameratskapet som de alle fikk være en del av.

De tretten siste årene av sitt begivenhetsrike liv, tilbrakte Finn i samboerskap med kulturforeningens egen Liv Astrid Walde. Tretten kjærlige gode, vel fortjente år.

Takk for alt Finn.

Laksevåg Kulturhistoriske Forening

Sverre Jørgensen                                                                

Andre saker