• Løvstakktunnelen ble stengt to ganger i helgen. (Arkivfoto Sydvesten)

Meninger:

Det er på høy tid å finne en løsning for Løvstakktunnelen

At Løvstakktunnelen plutselig blir stengt, er nesten blitt en daglig affære. Hver gang dette skjer, påføres både busspassasjerer og bilister store ulemper i form av lange omkjøringsveier og økt reisetid, skriver bystyrerepresentant fra Ap, Øystein Hassel og vara til bystyret fra Ap, Gaute Baarøy. 

Uforutsigbarheten knyttet til Løvstakktunnelen er svært frustrerende for alle oss som bruker tunnelen. Noen tiltak er riktignok gjort. I 2019 ble det satt nye skilt på rampene inn mot tunellen med opplysning om høydebegrensing. Høydedeteksjon med sensorer og varsling vha. skilt og rød vekselblink kom på plass i 2020. Skiltløsningen for Løvstakktunnelen blir i BA 22. september likevel slaktet av regionleder i Norsk Lastebileierforbund, Jan Ove Halsnøy, som mener at tiltakene ikke vil ha noen særlig effekt. 

Selv om vogntogene klarer å stoppe før de river ned høydebegrensningsskiltet, må tunnelen likevel stenges, og vogntoget må få hjelp til å komme seg ut. Halsnøy mener at skilt og blinkende varsling burde vært montert allerede på skiltene som henger over kjørefeltene på Puddefjordsbroen, selv om da flere varsles enn akkurat de som skal inn i Løvstakktunnelen.  

Vi er enige med Lastebileierforbundet i at noe må gjøres med dette problemet. I forkant av bystyremøtet 22. september forberedte vi spørsmål til byråd Thor Haakon Bakke om status i saken. Svaret Bakke ga oss i bystyret, var at Vestland fylkeskommune ikke har konkrete planer utover etableringen av høydedeteksjon og varselsensorer som ble etablert i 2020, og som altså Lastebileierforbundet sin regionleder kritiserer i harde ordelag.  

Antall timer med stengt tunnel som følge av denne problematikken, er ifølge fylket blitt noe redusert etter at det nye anlegget kom på plass. Tunnelen var stengt 14 timer i andre halvår 2019 og 9 timer første halvår 2020. Det er godt det er bedring i alle fall, selv om vi ikke akkurat sitter med en opplevelse av at det har blitt særlig bedre. 

Hovedproblemet med varslingssystemet er at lastebiler som er for høye, blir varslet for sent – først etter siste avkjøring. Selv om de kanskje ikke kjører helt inn i tunnelen og kolliderer med høydebegrensningsskiltet, må de likevel stoppe opp foran tunnelåpningen og rygge tilbake ca. 150 meter. I denne perioden blir både tunnelen og avkjøringen til Damsgård blokkert, og det danner seg kø over Puddefjordsbroen.  

Vi foreslår at det bygges en slags rømningsvei for store kjøretøyer like utenfor tunnelmunningen på Gyldenpris. (Se vedlagte illustrasjon.) Denne kan være stengt med bom til vanlig, men åpnes når et kjøretøy som er for høyt, nærmer seg tunnelen. Trafikken fra tunnelen må da midlertidig stanses med et rødt lys, mens kjøretøyet ledes over på avkjøringsrampen som fører ned til Michael Krohns gate. Der må det skiltes tydelig at kjøretøyer over 3,8 meter skal velge omkjøringen gjennom Damsgårdstunnelen og Knappetunnelen eller over Melkeplassen. 

Forslag: Hva om vogntogene som er for store ledes over på avkjøringsrampen til Michael Krohns gate? Illustrasjon: Øystein Hassel / Gaute Baarøy 

 

Grunnet høy anleggskostnad ønsker ikke Vestland fylkeskommune å prioritere å øke frihøyden i tunnelen med det første. Dagens tunnel har en frihøyde på 3,8 meter. Dagens krav til fri høyde i nye biltunneler er 4,6 meter – derfor river enkelte vogntog ned høydebegrensningsskiltene. Trafikkmengden gjennom Løvstakktunnelen tilsier dessuten at dersom tunnelen skulle vært bygget i dag, måtte den vært bygget med to løp.  

Fylkeskommunen må selvsagt prioritere, men kan vi leve med at inngangsporten til Fyllingsdalen, en hel bydel i vekst så til de grader er underdimensjonert? 

 

Av: Øystein Hassel, bystyrerepresentant fra Ap og Gaute Baarøy, vara til bystyret fra Ap.

 

Debattinnlegget ble først publisert i BA. 

Andre saker