• Tegningene til Charles M. Schulz er tilsynelatende enkle, men det ligger en bevissthet i hver strek og i utformingen av striper og søndagssider. 

Godt gjensyn med «Knøttene»

Charles M. Schulz’ «Knøttene» er en klassiker. En ny bok samler det beste med tegneserien fra sekstitallet.

I år er det sytti år siden Charles M. Schulz tegnet den første tegneseriestripen med «Peanuts». Tegneserien ble svært populær, og fikk etter hvert en enorm utbredelse over hele verden. Til Norge kom tegneserien i 1962, og her fikk den navnet «Knøttene». Bildebladet NÅ ser ut til å ha vært først ute med å publisere tegneserien i Norge, men fra 5. mars 1962 hadde «Knøttene» fast plass i Aftenposten. Siden stod en rekke andre norske aviser for tur, og her i bergensdistriktet kunne man allerede samme år lese tegneserien daglig i Bergens Tidende.

For mange er det publiseringen i Aftenposten mange nordmenn forbinder med «Knøttene». Det var her de norske navnene på karakterer som Baltus Brun, Sofie og Espen først dukket opp, og det var i regi av Aftenposten de første norske tegneseriebøkene med «Knøttene» ble utgitt. Tegneserien ble publisert for aller siste gang i amerikanske aviser i januar 2000, og Schulz gikk bort samme år.

Den norske samleboken er ikke fullstendig, men den prøver å gi et utvalg av gode “Knøttene”-tegneserier fra 1960-1969. Tegneseriene er nyoversatt av Knut Nærum, og Nærum har i stor grad valgt å beholde de gamle norske navnene og de opprinnelige settingene. Det betyr at Snoopy fortsatt heter Sniff på norsk, og at barna i tegneserien spiller baseball og markerer halloween. Nærum har også skrevet et godt og lesverdig forord til boken, der han legger vekt på flere aspekter ved «Knøttene». Alt ved tegneserien hadde vært Schulz’ eget verk. “Han hadde aldri benyttet seg av medforfattere, tekstere, tusjere eller fargeleggere”, og “ingen fikk overta serien etter ham”, slår Nærum fast.

«Knøttene» er en hyllest til livet der hverdagsfilosofi, barn og hunden Sniff står i sentrum. Den egentlige hovedpersonen er Baltus Brun, som gang på gang mislykkes i sine handlinger. Like fullt er han hele tiden klar til å prøve på nytt, og han gir seg aldri uansett hva som har skjedd på tidligere forsøk. Med seg har han blant annet den krevende og selvsentrerte Sofie og lillebroren hennes Espen. De står noen ganger som motsetninger til Baltus, men ofte er de blant dem som har opplevelser sammen med Baltus.

Tegningene til Charles M. Schulz er tilsynelatende enkle, men det ligger en bevissthet i hver strek og i utformingen av striper og søndagssider. Vi snakker om en tegneserieskaper som kunne skape stemninger og opplevelser med tilsynelatende få virkemidler. Det er da er det er synd å se at fargeleggingen i boken skiller seg fra den opprinnelige publiseringen, og det kan se ut som om søndagssidene er nykolorert med tanke på denne utgivelsen. Det er synd, for da er det ikke helheten til Schulz vi får presentert i boken.

«Knøttene» er en ordentlig tegneserieklassiker, og det er flott å få en slik samlebok som denne på norsk. Oversettelsen og presentasjonen er topp, og det er utgitt tilsvarende bøker med «Knøttene» for både femti- og syttitallet i Danmark og Sverige. Tør vi håper på at de også kommer på norsk?

Av

Kristian Hellesund

red@sydvesten.no

Knøttene

«Knøttene: Det beste fra 1960-1969»

Av: Charles M. Schulz

Oversetter: Knut Nærum

ISBN 978-82-05-54063-7

192 sider

349 kroner

Gyldendal

Andre saker