• Tommy hadde en enorm drivkraft, optimisme og stå-på-vilje. Som improvisasjonsmester mener jeg han var Norges beste, skriver Tron Jensen. (Foto: Christin Eide)

Les Tron Jensens minneord om bestevennen Tommy Sulen:

«Tommy kunne snu en kamp alene»

Et eventyr av en mann, et eventyr av et liv, skriver Tron Jensen om Tommy Sulen.

Av Tron Jensen, kompanjong i Guttene og venn

I 1990 kom vi hjem etter å ha seilt i Stillehavet et år. Vi fremkalte en bærepose med bilder vi skulle gå gjennom en dag.

Det fikk vi aldri gjort. Nå må jeg gjøre det alene. Tommy Sulen gikk bort 5. januar etter en usedvanlig heroisk kamp mot kreften.

Min beste venn i dette livet, og kompanjong gjennom 30 år. Med langt over 2000 spillejobber på enhver tenkelig scene for ethvert tenkelig publikum.

Dette er min del av historien, som halvdel av Guttene, om Tommy som artist og entertainer.

Startet i Fyllingen

Som juniorspiller var jeg med kamerater fra laget på nissefest i Vadmyra. Det var da jeg så ham for første gang i aksjon. Tommy Sulen og Øyvind Ottesen spilte opp. Jeg ble mektig imponert over showet og humoren til Sulen.

Som publikummer kjente jeg løftet han ga til forsamlingen. Vi lo så tårene trillet. Jeg kunne ennå ikke tre grep på gitaren.

 

Tidlig i karrieren. (Foto: Privat)

 

Tommy spilte flere år på a-laget til Fyllingen. Etter hvert flyttet han fra banen til tribunen, hvor jeg satt fra før. Her ble han raskt en naturlig kaptein på supporterlaget. Jeg hadde nå lært tre grep på gitaren. Den tok vi med på kamp, og det ble stemning.

Keeperen på Fyllingen, Frank Stokke, skulle ha utdrikningslag, så vi laget en sang og gjorde vår aller første opptreden. Teksten egner seg ikke på trykk, men det tok av. En opptreden førte til to nye.

Vår første betalte jobb var da Tom Greni inviterte oss til Maximes «Frekke Søndag». Sølvi Rolland sto i baren. Det var et stort steg for oss å entre den scenen. Det ble startskuddet for den profesjonelle karrieren. Det var et fabelaktig miljø i Fyllingen, som alt sprang ut fra.

For vår del fortsatte bølgen, da Rolf Barmen fra a-laget, Tommy og jeg i 1988 reiste på jordomreise. Rolf reiste tilbake til planlagt tid og var med å spille Fyllingen opp i eliteserien. Tommy og jeg fikk tilbud om å seile videre på Brigantinen Søren Larsen, i Captein Cooks kjølvann rundt Stillehavet.

Vi forlot skuten etter et eventyr av et år. Deretter turnerte vi hele østkysten av Australia. Vi var på vei hjem for å være med i opprykksrevyen «Fyllingen i nitti» på Fyllingsdalen teater, med blant annet Marit Voldsæter, Yngve Sæterås og Ove Thue. Vi visste ennå ikke hva vi skulle holde på med. Tommy var utdannet sykepleier, men sviktet etter hvert sykepleiergjerningen.

Supporterklubb

Vi startet supporterklubb, Det var duskedamer, verdens største ropert og Tommy kjørte bølgen. Vi hadde fokus på holdninger og holde alkohol vekk fra idrettsbanen, så da Fyllingen samme år kom til cupfinalen mot Rosenborg, var vi på Stortinget på vegne av supporterklubben og tok imot LOs miljøpris. Vi pyntet Jan P. Syse med en gul sydvest og satte Oslo på hodet. Vi hadde tross alt Ren Bergen med på laget som ryddet opp.

Siden ble det TV 2s sommerturneer med blant annet Jahn Teigen, OL-kabareten «Gi mannen en stav» med Ove Thue, vi arrangerte «Nei til narkotika»-aksjon, Which Witch og flere Sjømatfestivaler. Det var torsdagskvelder på Helges Grill, barneunderholdning med sjørøvere, troll og nisser. Vi spilte på oljeplattformer, festen på lokalet, årsmiddager og for Ila-innsatte.

 

Frode Øverlis har laget tegningen til dette platecoveret.

 

Vi har gitt ut to bergensplater og reist på verdensturné i Bergen. Hele tiden smurte han matpakker og var idealet på en god far. Det var vennskapet som drev karrieren. Og at en jobb ledet til to nye.

Tommy ledet hele veien an og som entertainer var han enestående og spesiell. Han kunne sette fyr på enhver forsamling. En gang lo en dame så mye at hun tisset på seg.

Drivkraft

Tommy hadde en enorm drivkraft, optimisme og stå-på-vilje. Som improvisasjonsmester mener jeg han var Norges beste.

Om noen hadde bursdag, kunne en venn hviske tre setninger til Tommy, hvorpå han laget en fullstendig sang på direkten, på rim, med mening, med humor og med kjærlighet, som om han skulle ha kjent personen i lang tid. Han kunne holde dialog med en hel tribune, klage på hvorfor Andersen ikke var med og be ham vise frem sykemelding.

 

Guttene ved Smålungeren. (Foto: Privat)

 

Tommy kunne bokstavelig talt snu en kamp alene. Han hadde også en følsomhet til å sense og løse ut spenninger i et rom, bryte isen på magisk vis.

Tommy var en skinnende fakkel for alle rundt seg. Han hadde en enorm spirit selv på sine siste dager. De få gangene jeg fikk besøke ham satt vi nesten bare å lo.

Viste vei

Posen med bilder fikk vi aldri tid til. Det var alltid en ny jobb som vi hadde fått på grunn av den forrige. Kanskje vi ikke har fått takket ordentlig heller. Jeg vil derfor nå takke alle som har vært med oss på reisen. Alle vennskap og bekjentskap vi har knyttet. Alle som har booket oss, år etter år. Takk for all kjærlighet og omtanke som har vært vist til Tommy og det lyset han var.

Tommy har betydd enormt mye for meg i mitt liv, som venn, kompanjong, læremester og inspirator.

En solid pilar som har vært med å forme meg og vist veien. Jeg føler meg privilegert. Reisen med Tommy er reisen med en god venn, med liv og røre, latter og med magiske øyeblikk og møte med mennesker.

God reise videre kjære Tommy. Tenker det blir liv i himmelen nå.

Relaterte saker