• MORO I FYSIKKLABORATORIET: «Ildspruten» stod i taket da Konrad Skaar og Eric Kvalvik bygget sin egen vulkan. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

  • HJERNEN LURER DEG: – Når mat presenteres slik, så tuller hjernen og får deg til å tro at det er noe som ikke smaker så godt, sier Frøya Lisbet Sandven – som rynket litt på nesen da hun skulle smake på «hundebæsjen». Til høyre: Aurora Stormark Lindstrøm. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

  • VANNETS KRETSLØP: Oppgaven her er å lage en modell der vann ledes fra en «fjelltopp» nedover til «sjøen» (en bøtte) gjennom «elver» satt sammen av et slangesystem. Fra venstre: Sofia Bhatia-Pedersen, Sara Hoff Monsen og Lara Russenes. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

  • DE FEM SMAKENE: Elevene fikk testet alle de fem grunnsmakene med tungen. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

  • FREMTIDENS MAT: Elevene var først litt skeptiske, men alle turde til slutt å smake på insektlarvene. Fra venstre: Konrad Skaar, Eric Kvalvik, Alize Isabella Skåden og fagleder Hanne Sørstrønen. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

  • GLAD I EPLER: Melbille-larvenes favorittmat var tydeligvis grønne epler. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Smaken av kunnskap

– Det smakte som sjokolade og kjeks, sier Frøya Lisbet Sandven fra Varden skole etter den første forsiktige smaksprøven av hjemmelaget «hundebæsj». Hun er en av de rundt 500 elevene som deltar på VilVites sommerskole.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

 

For 14. år på rad inviterer VilVite til SommerViten; et forsker- og skaperkurs hvor deltakerne gjennom en hel uke gjør eksperimenter og deltar på en rekke naturfaglige aktiviteter sammen.

Sommerens kurs foregår i uke 25, 26, 31 og 32, og det er fortsatt mulig å melde seg på til de to siste ukene. Årets tema er jordkloden og hva vi kan gjøre for å ta bedre vare på den. Stikkordene er biomangfold, vann som ressurs, redesign, redusere matsvinn og sirkulær økonomi.

Vi fulgte noen deltakere gjennom et par hektiske dager med eksperimenter og aktiviteter, der de blant annet fikk lage handlenett av avlagte T-skjorter, skyte opp vannraketter, smake på melbille-larver og øve seg i å være matreddere.

Hjemmelaget hundebæsj

Det siste foregår på Matdagen, der jeg treffer Frøya Lisbet Sandven (11) fra Varden skole og Aurora Stormark Lindstrøm (11) fra Slettebakken skole.

De to er enige om at SommerViten har lagt opp til en morsom måte å lære nye ting på. Men det gøyeste var å få bygge sin egen vulkan – og få den til å eksplodere.

– Årets SommerViten handler mye om miljø, klima og gjenbruk. Er det noe dere tenker over?

– Det er vel litt forskjellig for voksne og barn. Jeg føler at barn liksom ikke har gjort noe. Vi blir født, og når vi vokser opp så lærer vi at det er vårt ansvar å rydde etter de som kom før oss, reflekterer Frøya.

– Er du bekymret for fremtiden?

– Det kommer an på hvilken vei det går. Hvis vi ikke rydder, føler jeg at det kan bli veldig uryddig. Det blir ikke så hyggelig når du kommer til en fin strand, og så ligger det masse plastboss der. Da får jeg lyst til å rydde.

Før de to går inn på matredder-kurset, skal de lære litt om hvordan sansene våre kan lure oss. For å illustrere dette serverer fagleder Inger Blom Huus hjemmelaget «bæsj», der ingrediensene blant annet er peanøttsmør, sirup og konditorfarge. Innpakket i svarte hundebæsj-poser ser det svært lite delikat ut.

– Det smakte som sjokolade og kjeks, sier Frøya etter den første forsiktige smaksprøven.

– Når mat presenteres slik, så tuller hjernen og får deg til å tro at det er noe som ikke smaker så godt.

Utløpsdatoen på matvarer lurer oss på lignende måte. På Matdagen lærer derfor de unge hvordan de heller kan bruke sansene til å avdekke om mat fortsatt er spiselig.

Brune bananer er best

Mette Nygård Havre har vært med og laget opplegget for Matdagen. Hun er leder for folkebevegelsen «Spis opp maten» (spisoppmaten.no), og står bak oppskriftene som elevene får teste ut.

– Brune bananer er søtere, og dermed bedre til å bake med, sier hun, og opplyser at det kastes 140.000 bananer hver dag, det er sinnssykt mye.

– Men alt går i vaffelrøren?

– Det er helt sant. Alt går i vaffelrøren. Vi oppfordrer elevene til å bruke sansene, og slik lære at ting som ikke ser helt perfekt ut kan brukes til å lage både vafler og pizza.

– Fordi man skal stole mer på sansene enn på utløpsdatoen?

– Helt klart. Det handler om å tørre å bruke de tingene du har; at du ikke må være helt opphengt i en oppskrift. Håpet er at barna som deltar på SommerViten går hjem og lærer opp foreldrene sine.

– Ideene dine har jo spredd seg som en farsott.

– Ja, heldigvis, men vi har fortsatt en lang vei å gå. Det kastes fortsatt altfor mye spiselig mat. Derfor er denne gjengen viktig. Det er disse som er fremtiden. Klarer vi å lære dem til å stole mer på sansene enn på utløpsdatoen, så tror jeg at mye er vunnet. Nå er det bare om å gjøre å spre budskapet overalt der vi kan.

– Så dette er erfaringslæring?

– Dét er det, og det tror jeg er viktig – at elevene ikke bare skal sitte og se og høre på meg, men at de får se maten, ta på den og smake på den.

Fremtidens matressurs

Mat er også tema på Larveskolen, men på en litt uventet måte: Elevene får her lære at larver er en viktig proteinkilde som kan være med og løse fremtidens utfordringer med nok mat til alle på en overbefolket jordklode.

Dette kurset er utviklet av Bjørg-Siri Albertsen fra Larveskolen, som via video forteller deltagerne at larvene i første omgang er tenkt som dyrefor – men at vi innen 2050 nok må venne oss til å spise mer insekter.

– En fjerdedel av jordens befolkning spiser allerede larver, opplyser fagleder Hanne Sørstrønen, som utfordrer deltagerne til å smake på tørkede melbillelarver og gresshopper dyppet i sjokolade.

De fleste vegrer seg i begynnelsen, men blir modigere etter hvert som andre i gruppen prøver seg. Det er slik her som i det meste annet i livet; noen må være først.

Jeg vandrer videre på andre «forskerstasjoner», og får blant treffe elever som lager sin egen vulkan av en brusflaske fylt med «magma» laget av varmt vann tilsatt oppvaskmiddel, natron, eddik og konditorfarge. De følger oppskriften, og ender med en vulkan der «ildspruten» bokstavelig talt står i taket.

Dette eksperimentet inngår som en morsom avslutning på en stasjon hvor deltagerne får lære litt om vulkaner og hvordan natur- og dyremangfoldet rundt vulkanene er.

Neste stasjon er en såkalt «Escape Box». Ved hjelp av tett samarbeid med de to andre på gruppen klarer de å åpne boksen, for til slutt å «redde» en rødlistet afrikansk elefant.

En annen måte å lære på

Før jeg går hjem slår jeg av en prat med Camilla Larsen, som er prosjektleder for SommerViten-kursene. Hun forteller at de fikk oppdraget fra Bergen kommune i 2007, og har holdt på hvert år siden.

– Takket være koronamidler har vi i år utvidet kurset til sommerskole over fire uker, forteller hun.

– Så vi har to uker her i nærområdet vårt, og så reiser vi to uker ut i bydelene i uke 31 og 32.

– Har kurset vært gratis hele tiden?

– I begynnelsen var det gratis, takket være en politisk beslutning som Venstre fikk gjennom. Så ble det litt budsjettkutt, og da måtte vi nedskalere tilbudet og ha en egenandel i noen år.

– Det er veldig tidsaktuelle temaer dere tar tak i.

– Ja, og det er viktig. Jeg tror det handler om å få de unge til å forstå – på en god måte, uten at du har pekefingeren i været – at de kan bidra til å løse dette trøbbelet vi er oppe i, og også påvirke oss voksne, sier hun.

– Matdagen er et godt eksempel på dette. Da lærer de at du kan bruke sansene for å sjekke om maten er god, og ikke bare datostemplingen. Så gjør de en del eksperimenter som går på lukt og smak og syn.

– Det ligger vel også litt overordnet i VilVites filosofi – dette med å spre kunnskap? Elevene som deltar er kanskje fremtidens ingeniører, forskere og skapere?

– Absolutt. Målsettingen vår har alltid vært å få flere til å ta utdanning innen realfagene.  Men slik samfunnet er i dag, tenker jeg at det er vel så viktig at kunnskapen totalt sett øker. Vi kan ikke bare henvende oss til de som elsker realfag.

Opplegget rundt aktivitetene legges derfor opp som lek og moro, der håpet er at elevene kan få noen knagger å henge den nye kunnskapen på. Som eksempel nevner hun escape-boksen, der elevene må – bokstavelig og billedlig talt – tenke utenfor boksen og samarbeide tett for å klare å løse alle gåtene.

– Slik blir det en annen måte å lære på. Det handler egentlig om et tankesett, der de øver på å tenke selvstendig og annerledes når de støter på problemer. I tillegg er det sosial trening også, det er kommunikasjon, og så gir det mestringsfølelse når de klarer å løse alle oppgavene og åpne boksen.

 

SommerViten 2021

  • Ukene 25, 26, 31 og 32 arrangerer VilVite SommerViten på oppdrag fra Bergen kommune.
  • I denne perioden vil rundt 500 barn og unge fra 7.-10. trinn få lære om jordkloden og hvordan vi kan ta bedre vare på den.
  • Dette er et gratis forskerkurs hvor deltakerne gjennom en hel uke forsker, gjør eksperimenter og deltar på en rekke naturfaglige aktiviteter sammen.
  • Årets tema er knyttet til jordkloden og hva vi kan gjøre for å ta bedre vare på den.
  • Kursene foregår på VilVite, Makerspace og Biologen på Marineholmen, Universitetsmuseet og Ny-Krohnborg skole.
  • Kursene i uke 31 og 32 holdes i bydelene Arna, Fana, Fyllingsdalen, Laksevåg og Åsane. For tiden er det ledige plasser alle steder.
  • Mer informasjon: vilvite.no/sommerskole

Andre saker