• Hiep Tran fortsetter som trener for Fyllingsdalen i 3. divisjon, til tross for at han hadde muligheten til å ta over Åsane på nivået over. (Arkivfoto: Kim Bøyum)

KOMMENTAR:

Et valg det står enorm respekt av

Hiep Tran takket nei til Åsane. På lang sikt kan han tjene på det valget.

«Åsane vil kjøpe Fyllingsdalen-trener Hiep Tran ut av kontrakten», meldte BA helt i starten av denne uken. Der var den mannen tapt for Fyllingsdalen, tenkte jeg. Og så for meg at konsekvensene for den lilla klubben på Varden kunne bli ganske tunge å hanskes med.

Hiep Tran har de siste årene vært et de mest spennende trenernavnene i lokalfotballen. Uansett om man snakker med ham selv, ledere, tidligere spillere eller spillere han trener nå, tegner det seg et bilde av en faglig sterk, hardtarbeidende, ambisiøs og skarp trenertype.

36-åringen gjorde imponerende ting med Varegg, før han i forkant av årets sesong ble hentet til FK Fyllingsdalen. Der ble det riktignok ikke opprykk slik man håpet på, men Tran har likevel brukt året til å gi Fotball-Fyllingsdalen tilbake troen på at det er mulig å komme tilbake til toppfotballen.

FKF er blitt stadig bedre gjennom året som har gått, og til sist var det én enkelt scoring i seriefinalen mot Sotra som skilte dem fra opprykk til 2. divisjon. I en klubb der mye har gått galt siden Fyllingen og Løv-Ham ble slått sammen for noen år tilbake, har det vært tydelig at Tran er mannen som er i stand til å lede FKF rett vei.

Byggverket kunne ramlet

Like fullt er det grunn til å tro at Fyllingdalen ikke er kommet lenger i gjenreisningsarbeidet enn at det å miste Tran nå ville fått et skjørt byggverk til å ramle lenge før taket er på plass. Og da interessen fra Åsane kom, var et slikt scenario det mest sannsynlige.

Stemningen står riktignok neppe i taket i nordre bydel etter et smått pinlig nedrykk etter kvaliktap mot KFUM Oslo. Men Åsane er en klubb som har befunnet seg i norsk toppfotball i flere år, og som i 2019 vil være blant favorittene til å rykke opp igjen til 1. divisjon. For en ambisiøs mann som Tran sier det seg selv at jobben hos oransjetrøyene har  vært fristende. Åsane ville legge penger på bordet for å kjøpe mossingen ut av kontrakten med FKF, han ville ha flyttet opp én divisjon og han ville gått fra halv til hel stilling. Da pleier utfallet å være gitt. Enten det er snakk om en spiller eller trener, så forsvinner vedkommende oppover i systemet, dit pengene og oppmerksomheten er større.

Lojaliteten selv

Men ikke Hiep Tran. Etter litt betenkningstid ga han Åsane sitt nei før klubben i det hele tatt hadde kommet med et tilbud. Overfor BA, som brakte nyheten natt til tirsdag, uttalte han følgende:

− FKF hadde fått det travelt og vanskelig med å få ting på plass. Jeg har et oppriktig lojalitetsbånd til klubben, og det ble feil å gå nå. Hvis jeg kan bidra til en opptur her, ser jeg for meg en større gevinst enn jeg kunne fått de fleste andre steder.

Uttalelsene taler for seg selv. I en fotballverden der spillere og trenere selv på lokalt 3.- og 4. divisjonsnivå sjelløst spretter fra den ene klubben til den andre fordi de kan få noen tvilsomme tusenlapper mer i kjørepenger på den andre siden av byen, tenker Tran noen hakk videre. I dette tilfellet var det ingen som kunne forvente at han skulle takke nei. Et skifte til Åsane ville vært et naturlig steg videre i en stadig mer spennende trenerkarriere. Og et forståelig argument for sentrale FKF-spillere for å dra andre steder for å utøve hobbyen sin i 2019.

Når så ikke skjer, bør ledelsen i Fyllingsdalen være dypt takknemlig for at de slipper å bruke førjulsdagene på desperat å se seg om etter ny trener. Og det er lov å håpe at det blir som Hiep Tran antyder. At han oppnår suksess med Fyllingsdalen, og at det vil føre ham videre til klubber som tross alt er langt gjevere enn Åsane.

Av

Kim Bøyum

kim@sydvesten.no