• Runar Edvardsen er leder av sportslig utvalg for herrer i FK Fyllingsdalen. (Arkivfoto: Joachim Takle)

Meninger:

Ja, FK Fyllingsdalen bør vurdere å bli Fyllingen igjen

Ikke utelukkende på grunn av nostalgi, men fordi det gir de beste forutsetningene for å drive fotballklubb på Varden.

Av Runar Edvardsen, leder av Sportslig Utvalg Herrer, Fyllingsdalen FK 

Jeg har registrert at det er et tema i lokalfotballen hvorvidt FK Fyllingsdalen bør bli Fyllingen. I over 20 sammenhengende dager har det vært blant de mest leste sakene i Sydvesten. Ingen av de mest leste saker er mer enn 7 dager gammel pr. 20.2, med unntak av saken med overskriften Bør FK Fyllingsdalen bli gul og blå. Det demonstrerer at leserne til Sydvesten interesserer seg for temaet.  

Før jeg går løs på dette innlegget må jeg først informere om at jeg er frivillig i FK Fyllingsdalen i dag, ikke ansatt. Jeg er utdannet ved Norges Idrettshøyskole og har en mastergrad i Sports Management, jeg er født og oppvokst i Fyllingsdalen og er et produkt av den fotballkulturen og den fotballoppdragelsen som Fyllingen har gitt meg på 90- og 2000-tallet.

Da jeg kom tilbake til Bergen og Fyllingsdalen i 2020 etter 13 år utenbys, ble jeg spurt om jeg ville være med som assistent rundt G13, før jeg tok over ansvaret for G14 året etterpå. I fjorårets sesong sto jeg plutselig ansvarlig for 170 spillere sitt produkt, som leder for Sportslig Utvalg Herrer. I år tror jeg at vi teller 210 spillere i de kullene jeg er ansvarlig for. Jeg har et frivillig verv som er leder av sportslig utvalg herrer – noe som gjør meg ansvarlig for det sportslige produktet for A-lag, U-lag og helt ned til G13 som er født i 2010.

Dette er en rolle jeg har hatt i ca ett år, etter at tilnærmet hele sportslig utvalg trakk seg for 13 måneder siden. Utvalget består i dag dessverre kun av meg. Derfor vil jeg tørre å påstå at jeg har en ganske sentral rolle i klubben i dag, en god oversikt over styrker og utfordringer i organisasjonen. Jeg har vært trener i mange år tidligere. Jeg har trent aldersbestemte lag i Fyllingen, damelaget til Træff i Molde og flere år i ungdomsavdelingen i Kjelsås før jeg ble involvert i FK Fyllingsdalen.

 

Varden Amfi i 1993. (Foto: Hallgeir Vågenes, VG/NTB)

 

Det er få sesonger jeg har kost meg mer enn i det vervet jeg har nå, jeg nyter å være frivillig på Varden. Fotballen på Varden er viktig for meg, jeg gir den mye av æren for at jeg er et velfungerende medlem av storsamfunnet i dag. Den har gitt meg muligheten til å oppleve idrettsglede, lagfølelse, kjenne på følelsen av å bli vraket fra lag, tape semifinaler, vinne Vosscup, bli utvist og avgjøre sluttspillkamper. Her har jeg fått ta ansvar som ung og jeg fikk kjenne på følelsen av å mestre og mislykkes tusenvis av ganger i veldig trygge omgivelser før jeg flyttet for å studere. Jeg har takknemlighetsgjeld til idrettsanlegget på Varden, og det er en gjeld har jeg til hensikt å innfri med renter.   

Mitt innlegg her er min mening, og min alene. Jeg svarer ikke for andre enn meg selv i denne saken. Jeg har ingen egne barn i klubben og ingen egeninteresse for hvilken retning klubben tar. Men jeg legger ned ca 20 timer i uken på dette. Og vet hva jeg savner i klubben min i dag, Jeg vet hvor jeg tror at Fyllingen vil ha noen fordeler kontra FK Fyllingsdalen, men jeg er ikke under den illusjon at om en bare skifter navn og farger så vil denne klubben få et helt annet innhold og bli perfekt over natten. Men jeg tror at det vil være lettere å heve produktet dersom en er en del av Fyllingen IL i stedet for å stå på utsiden som FK Fyllingsdalen.  

At FK Fyllingsdalen går andre tider i møte enn hva en har hatt tidligere er dokumentert av de siste årsbudsjetter – en kan se av årets budsjett at driftstøtte fra klubbens mangeårige velgjører (Trond Mohn, red.anm.) er borte fra klubben og klubbens egne inntekter står igjen. I år har en budsjettert med 600 000 i sponsorinntekter og 400 000 i klubbdugnad som er en markant økning fra tilsvarende poster tidligere år.

FK Fyllingsdalen har fått penger av sin velgjører i alle år siden sammenslåingen, nå når disse pengene er borte fra budsjettet står klubben tilbake som ansvarlig for å generere pengene selv. Årets budsjett er på ca 5,5 millioner, til sammenligning var regnskapet på 10,5 millioner for 5 års siden i 2018, og enda høyere i årene før det. Jeg ønsker ikke å bruke tid på alt som har vært historisk i FK Fyllingsdalen, ingen kan endre fortiden. Det eneste som kan gjøre denne klubben bedre er valgene vi tar i dag og fremover. For vi skal drive med fotball her de neste 77 årene også. Og nettopp derfor tror jeg det er helt avgjørende at en for alvor vurderer hvordan en skal gjøre opplevelsen og produktet bedre. Hvordan skal vi for alvor bli værende i toppfotballen og forankre det bærekraftig, best mulig for flest mulig?   

Å drive en fotballklubb er å ta et samfunnsansvar, og å drive en fotballklubb i Fyllingsdalen gir en forventning om at en gjør mer enn å bare drive fotballklubb for å drive fotballklubb. Utenom Brann har vi har den største historien, vi har skapt de største øyeblikkene. De største fotballprofilene Bergen har skapt i moderne tid er fra eller via Fyllingsdalen (Per-Ove Ludvigsen, Erik Huseklepp, Niklas Wassberg), på Varden kan fotballdrømmer bli virkelige. Hvordan skal så FK Fyllingsdalen skape de neste toppspillerne og den neste generasjonen med frivillige?    

Hvorfor Fyllingen vs FK Fyllingsdalen?  

Jeg var nede på Varden mandagkveld og så G 2015 spille kamp på Framo minibanen. Jeg så bare 15 minutter av kampen riktig nok, men jeg har vært på denne type kamper mange ganger de siste 2 årene, og jeg har sett det samme tidligere. FK Fyllingsdalen har ballen, de kjemper for hverandre, de løper mot mål, litt i klynge, noen følger med, andre er mer passiv. Folk roper og jubler igjennom kampen og ofte roper foreldre, spillere, trenere noe sånt som «Kom igjen Fyllingen!»

Hvorfor de roper det, vet ikke jeg, trolig fordi foreldrene kjenner til Fyllingen, de spilte der kanskje selv. Noen roper det nok av samme grunn som Bjørg Lie. FK Fyllingsdalen er upraktisk og langt å si og enda mer upraktisk å rope. En kan jo spørre seg om det er nødvendig å hete FK Fyllingsdalen når trenere på alle nivåer i denne klubben med jevne mellomrom ender opp med å rope Fyllingen ut til spillerne sine? Jeg mener ikke alvorlig at en skal skiftenavn til noe som er lettere å si bare fordi det er lettere å si, men det er jo noe med hva du kaller deg selv. Klubben heter forresten ikke FK Fyllingsdalen, den heter Fyllingsdalen FK. Bare sjekk NFF og kretsen sine papirer.  

“Mange av medlemmene i Fyllingsdalen FK i dag er så unge, de ikke kjenner til noe annet enn de fiolette draktene”, er et av argumentene som jeg hører på hvorfor det er meningsløst å tenke på å skifte tilbake. De identifiserer seg ikke med Fyllingen, men med Fyllingsdalen FK blir det sagt. Etter å ha vært tett på klubbens medlemmer i noen sesonger er ikke det helt min opplevelse eller tolkning.

De identifiserer seg med det laget og det kullet de spiller på – utover det er ikke Fyllingsdalen FK noe større eller mindre for majoriteten av medlemmene, navnet sier noe om hvor de spiller og hvor de er fra. Ett av klubbens lag var på sommerturnering forrige sesong. Under oppvarmingene spilte de låtene fra den gamle Fyllingen-platen for å få opp stemningen og gire seg opp til kamp. Hvorfor tror vi at de lot seg gire opp av en låt der en synger “Heia Fyllingen”?

 

Damelaget til FK Fyllingsdalen rykket i fjor opp til 1. divisjon.

 

Jeg tror jeg vet hvorfor, fordi de vet og skjønner at den sangen handler om laget deres. At de er Fyllingen, men heter noe annet i dag på grunn av en sammenslåing som skjedde da de var småbarn og det har egentlig ikke noe med dem å gjøre. Dette har trolig treneren deres fortalt, eller en av spillerne sine foreldre. De vet at Fyllingen hører til i Fyllingsdalen, de har klassevenninner/venner som spiller i Fyllingen Håndball eller går på Fyllingen Fridrett. Fyllingen som emblem, navn og produkt er kjent også for spillerne i Fyllingsdalen FK.  

Damelaget til FK Fyllingsdalen gjorde det samme på opprykksfesten, flere ganger igjennom feiringen ble en gammel Fyllingen-låt spilt og sunget med på. Det var store scener fra Kniksen Sportsbar da avgjørelsen var falt og noen dro i gang Heia Fyllingen som allsang, med assistanse fra anlegget.

Assistenttrener Rene Riera sier til Sydvesten at de sang den sangen fordi det er den sangen som finnes, naturlig nok. Jeg antar også at de identifiserer seg mer med den sangen enn Vålerenga Kjerke, eller Her kommer Molde. Overraskende nok har ingen laget en sang om Fyllingsdalen FK, da får en fortsette å bruke de gamle slagerne til Ove Thue, Trond Jensen og Tommy Sulen på sommerturneringer og opprykksfester inntil videre

Vokalist i Det Skandaløse Orkester (band fra Fyllingsdalen) Sondre Jørgensen har uttalt at han lager nye supportersanger til Fyllingen om klubben vender tilbake til utgangspunktet sitt. Hvorfor lager han ikke en om Fyllingsdalen FK? Kan det være fordi han ikke føler tilhørighet eller relasjon til Fyllingsdalen FK og den fiolette fargen?

Å få laget supportersanger er ikke noe som bare gjøres ved et styrevedtak, det krever gjerne engasjement utover det vanlige. Foreløpig har ikke noe sånt blitt skapt på Varden. Rene Riera sier videre at han håper dette ikke blir et tema i klubben nå, fordi det er mer enn nok å ta tak i. Akkurat her er jeg og Rene både enig og uenig. Det er mer enn nok å ta tak i, det er jeg og Rene veldig samstemte om. Men debatt om identitet, engasjement, kultur og historie er trolig øverst på min ønskeliste over hva som bør bli tatt tak i om vi skal kunne skape en engasjert bydel med bærekraftig fotballsatsning på Varden som både jeg og Rene drømmer om. For som damelagsspiller Rebecca Nordberg helt riktig påpeker i sitt intervju med Sydvesten i januar. De som mener at Fyllingsdalen FK er mislykket, glemmer damene.   

For damene blir definitivt glemt. Jeg var på kurs i regi av Hordaland Fotballkrets i november. På dette kurset var merkevare et av temaene vi skulle igjennom. En av oppgavene forsamlingen på 14 deltakere fikk var at en skulle skrive ned hvilke assosiasjoner du fikk når du så klubbemblemet til de forskjellige klubbene opp. Jeg tror 9 ulike klubber var representert. Slik at når du fikk opp klubbemblemet til *** svarte du «solid,» «veldreven,» «stor» hva som helst som du assosierer eller forbinder den klubben med. Jevnt over kom alle klubbene ut med bare positive assosiasjoner.

Med ett unntak. Siste klubben som fikk opp klubbemblemet sitt var oss i Fyllingsdalen FK. Dette er en beskrivelse av hva de andre klubbene primært assosierer oss med: «årsmøteproblemer», «bokettersyn», «underslag», «problemer», «konflikter». Til slutt avbrøt kursleder sa «dere må ikke glemme at damelaget deres gjør det bra». Poenget mitt er at også damene hefter for den merkevaren Fyllingsdalen FK har i fotballmiljøet i Hordaland – enten de vil det eller ikke. Ingenting eller veldig lite av de ordene vi blir assosiert med er knyttet til handlinger eller hendelser som sittende styret, administrasjon eller sportslig ledelser er ansvarlig for, men det er fortsatt slik at alle vi som bærer Fyllingsdalen FK-logoen hefter for den merkevaren. Og det er den merkevaren vi skal selge når vi skal ut og hente sponsorer til klubben.   

I 2022 skaffet klubben en draktsponsor midtveis i sesongen – dvs 26 kamper for enkelthets skyld på herre og damesiden sine a-lag. Til retrokampen Fyllingen – Lyn i august ble det solgt draktreklame for nesten det dobbelte av hva vi fikk for den avtalen på 26 kamper. Nå skal jeg ikke påstå at det vil renne inn med sponsorpenger om vi kler oss opp i gult og blått, men dette var i hvert fall en indikasjon på at det kan være enklere å få folk med dersom en har en merkevare som er forbundet og assosiert med det Fyllingen er, enn det som Fyllingsdalen FK er blitt.   

Merkevarer til Fyllingsdalen FK er også den vi skal selge inn når vi skal ut og hente inn trenere til lagene våre i ungdoms- og seniorfotballen, som er ett av mine ansvarsområder. Vi har noe trenermangel i Fyllingsdalen FK, men det er ikke trenermangel i Fyllingsdalen bydel. I 2022 er det slik at senior eller ungdomslag fra Brann, Åsane (har to), Varegg, Lyngbø, Gneist, Fana, Nymark, Bergen Nord og Sotra alle har trenere som bor i Fyllingsdalen. Trenere som har formell kompetanse og relevant erfaring som vi mangler eller har underskudd på i dag. Vi sliter dessverre med å tiltrekke oss disse i dag.

Når en kommer opp i ungdomsfotballen økes kravene og forventningene til produktet av spillere og foreldre. Det er klart at vi har behov for de kompetente kreftene som finnes i Fyllingsdalen. Hvorvidt en endring av navn og farger vil endre på hvor attraktive vi er for disse trenerne skal ikke jeg konkludere med, men at merkevaren vi har i dag ikke hjelper oss i denne settingen tenker jeg at jeg kan trygt konkludere med. Jeg har tross alt pratet med alle disse trenerne om å komme til FK Fyllingsdalen før inneværende sesong.  

Så hvordan vil det å bli Fyllingen bygge en ny merkevare og samtidig kunne styrke produktet vårt?  

Ved å bli Fyllingen Fotball igjen skjer det to ting automatisk tror jeg. Det ene er at det vil gi en clean break. Fotballklubben på Varden må ikke lenger svarer for årsmøter, signering av spanjoler og pengebruk som tilhører en annen tid, eller hva det måtte være. Vi som er her nå får sette våre preg på det, uten at vi må dra på historier og beskyldninger fra årene etter sammenslåingen.

Vi kan velge å innta rollen som historisk klubb, underdogen som våknet igjen – Fyllingen er tilbake. Med de gode assosiasjonene det gir. Vi har en nasjonalarena med damelaget vårt i 1. divisjon. Damelaget vårt er ikke et resultat av noen sammenslåing. De er arven etter Fyllingen. Løv-Ham hadde ikke noe tilbud til damelag i divisjonssystemet. De hadde knapt nok ett jentelag i hele klubben i 2011.

 

Runar Edvardsen, leder av Sportslig Utvalg Herrer i Fyllingsdalen.

 

Lars Ove Moen som er sportslig leder på damesiden, har vært med i ca 20 år nå og var selvsagt med på damesiden i årevis i Fyllingen. Fyllingen IL har lange tradisjoner på damesiden i sine idretter, og var helt i front som en av de første som meldte lag på i serien da fotball for kvinner ble egen gren i NFF i 1976. Det er lett å ta helt for gitt at det finnes damelag på Varden, men at damefotball står sterkt og at det står sterkere her enn i noen andre klubber i Bergen Vest er trolig fordi det er en del av kulturarven som er igjen fra Fyllingen. Styrking av merkevaren er det ene som vil være en umiddelbar mulighet om en skulle skifte tilbake.   

Det andre som vil skje er muligheten for samarbeid i allianseidrettslaget. Fyllingen Håndball har 500 medlemmer og driver primært sin aktivitet fra Framohallen (gitt til Fyllingen IL som 50-årsgave fra Trond Mohn) på Varden. I håndballen har nå FyllingenBergen gått ut av alliansen og dannet et eget lag som kaller seg for Bergen Håndballklubb. Under gjennomføringen av Retrokampen mot Lyn i august var Fyllingen Håndball veldig rause med bruk av flagg og diverse utstyr og rigging i forkant av kampen. Signalet det gav var at de ønsket oss tilbake. Jeg har selv pratet med to ulike styremedlemmer i håndballen og begge to sier at de håper vi vil bli Fyllingen igjen.   

Håndballen og fotballen har tidligere hatt vellykkete samarbeid som har gitt ekstra tilbud til Fyllingens medlemmer. På 2000-tallet hadde Fyllingen IL idrettskole i Framohallen. En idretts-SFO som tilbud til barna i Fyllingdalen. På det meste var det 100 barn påmeldt 5 dager i uken. Spillere fra håndball og fotball var ansatt som instruktører og på den måten lykkes en i å tilby deltidsjobb til noen av de spillerne på klubbens a-lag.

Sist jeg sjekket sto fortsatt Framohallen der på Varden og jeg antar at Framostiftelsen fortsatt gir Fyllingen IL gode betingelser knyttet til leie og bruk av hallen. Håndballen i Fyllingsdalen har vunnet seriemesterskap og flere cupmesterskap de siste 15 årene, det ligger toppidrettskultur i veggene i Framohallen.

Sammen med friidretten og de resultatene de har skapt de siste årene gir det et fantastisk utgangspunkt for kompetansedeling, merkevarebygging og bedre tilbud til barn og unge i Fyllingsdalen utover det tilbudet vi gir i dag. Det finnes de som hevder at en står sterkere sammen, dette var et av argumentene for sammenslåingen i sin tid. Når Løv-Ham IL velger å starte opp igjen med fotball vil jeg tro at det samme argumentet kan brukes på hvorfor en bør vurdere å bli Fyllingen igjen også. Fotballen som produkt vil stå sterkere sammen med Fyllingen IL enn alene.  

Samtalen og debatten om Fyllingen vs Fyllingsdalen FK kan trolig pågå en evighet, jeg skal ikke si at jeg har fasiten her. Men jeg håper at styret tar muligheten nå. Jeg ser at styreleder har uttalt at det ikke er kommet et slikt forslag på bordet ennå, men styret eller styreleder trenger ikke at medlemmene etterspør det. De må selv vurdere hva som er det beste måten å drifte en fotballklubb, slik at dette er noe de kan ta stilling til helt selv.

Det var ikke slik at medlemmene sendte inn forslag til styret om de kunne sjekke om det kunne være en god ide og slå sammen Fyllingen og Løv-Ham. Medlemmene stemte over forslaget når det var utarbeidet og endelig. Det opp til medlemmene eventuelt å stemme over noe sånt som dette på et ekstraordinært årsmøtet i fremtiden. I 2011 var det 35 som ikke stemte for sammenslåing av de 145 som møtte på årsmøtet i Fyllingen. Mens alle 55 som møtte opp på Løv-Ham sitt årsmøtet stemte for sammenslåing, sånn sett er det ironisk at Løv-Ham startet opp igjen 9 sekunder senere som Sondre Jensen beskriver det. Mens Fyllingen, der det var motstand mot sammenslåing både i 2007 og i 2011, er den klubben som foreløpig ikke lenger finnes.   

Kanskje er tiden moden nå?   

Jeg tror i hvert fall at det vil gi et bedre grunnlag for at fotballen i Fyllingsdalen skal bevare sin status og ta sitt samfunnsansvar best mulig.

Relaterte saker